Lunner - Grua -Volla - Sand

Gutter som er innom Fristads Landhandleri på vei til realskolen på Gran. F.v. Bjørn Arne Sundvoll, Jan Berge, Anders Thorn og Ole Johan Myrvoll

Grua – Lunner

Ved Ester Haga 

Trykket i Lunner Historielags jubileumsberetning mars 2005.  

Veger og bosettingsmønstre

Den første viktige kommunikasjonslinja vi kjenner til er Den Bergenske Kongeveg. Den krysset Lunner fra sør til nord og var en veg til Hadeland, Valdres og Bergens Stift. Folket som bodde her,  hadene (krigerne),  ble kristnet av kong Olav Haraldsson da han kom til Østlandet eller Opplandene i 1021 på sin kristningsferd. Hadene ble kristnet ”uten større motstand” forteller historien.  Av historien kjenner vi også til at kong Olav Haraldsson med tilnavnet ”den hellige” med sine menn kom ridende kongevegen og stanset ved gården Håkenstad eller Hákonstadir i Søndre Oppdalen. Herfra skuet han nordvestover og sa: ”Der vil jeg bygge en kirke”. Kirkens gamle navn var Lunna kirkja, nå Lunner kirke.

Kong Olav Haraldsson er ikke den eneste kongen vi kjenner til som fôr gjennom bygda. Kong Håkon Håkonsson skal etter sagnet ha kommet samme vegen i 1220-åra og kong Karl XII’s rytterhær ført av oberts Løwen 500 år senere – i 1716. Vegen/vegfaret fikk navnet ”Kongevegen”. Lokalt ble den også kalt for Almanne Veyen eller Almenvegen. Fra 1700-tallet fikk den status som hovedveg/postveg og kongeveg, ”Den Bergenske Kongeveg” og vegen var den eldste av to generasjoner hovedveger til Bergen. Den ble avløst av en ”ny” veg over Jevnaker i 1817.  

Livnæring      

Folk levde stort sett i naturalhusholdning og jordbruket var og er fortsatt primærnæring i Lunner. Gardsbrukene lå i klynger eller spredt. Det var harde tider for mange og utvandringen til Amerika førte til at deler av bygda ble nesten tømt for folk. De små brukene ga ikke nok utbytte for de store barnefamiliene som var. Det var tungt arbeide med de gamle redskapene. Først på 1900-tallet begynte mekaniseringen og spesialiseringen å gjøre seg gjeldende. Bosettingsmønstret endret seg med nye veger og behovet for andre varer enn de som ble produsert på gården.  

Kristiania-chausseen – den senere Rv4

Kristiania-chausseen ble bygd i 1870-åra. Den fulgte på noen strekninger kongevegen, men ble lagt om enkelte steder bl.a. for å være mer hensiktsmessig og få en bedre trasé uten de helt store stigninger.  Etter hvert som naturalhusholdningen opphørte ble det behov for bedre veger både for vare- og persontransport. Det ble vanlig å bytte og selge varer og langs ”byvegen” gikk hesteskysser med varer til Kristiania. Mange gikk også til fots den lange vegen. Det var nødvendig med en rast eller flere underveis og det kom skysstasjoner hvor folk og hester kunne få litt mat i livet og en hvil. Det skulle være skysstasjoner på ”hver norsk milveg” og de skulle ha mat, øl, eventuelt natteleie. Det skulle være mulig å tørke klær og hestene skulle hvile. Det var ofte butikk knyttet til skysstasjonen. Således ble det anlagt skysstasjon både i Volla, ved Sand, Grua, Bjørgesæter, Harestua og Stryken.  

Bosettinger/bygdesentre

Bosettingen kom langs vegen og i tilknytning til steder der det var mulig å produsere noe.  Det var heller sparsom bosetting i sør med skogdekket land og noen gardsbruk og sætre. Det første ”tettstedet” vokste opp ved Stryken. (Stryken har sitt navn fordi den ligger ved et stryk mellom Harestuvatnet og et mindre vatn). Skogen ble blant annet brukt til trekull for Hakadals verk hvilket resulterte i at området rundt Harestua (Had’stua) i en periode nærmest var snauhogd. Det var også stor aktivitet med tømmeret som kom ned fra Nordmarka.

Skogen betydde arbeidsplasser, men det var allikevel ikke her den største bosettingen kom enda. Harestua hadde også skysstasjon, posthus og butikker. Ved Bjørgesæter var det skysstasjon og i en periode flere butikker. Ved Rundelen var det butikk og bakeri like inntil chausseen. 

På Grua var det stor aktivitet med sagbruk og gruvedrift. Her var det kalkbrudd, kalkovner, sinkgruver og jerngruve fra ca. 1540 med alt det førte med seg. Det var taubane fra Hadelands bly- og zinkgruver som gikk over chausseen.   

Fra Grua var det atskillig trafikk med frakting av jernmalm til Hakadals verk.Det var forretninger, posthus, skysstasjon og etter hvert også hotell. Sagbruket ble flammenes rov for en del år tilbake. I dag tjener gruvene kun som turistattraksjoner/kulturminner med omvisninger sommerstid. Bergverksmuseet er flyttet fra stasjonsbygningen til  Bråthen-eiendommen (tidl. Bestyrerbolig til gruvedriften). Her kan du studere historien og en rekke mineraler fra området.  Ved Grua skilles Hakadalsvassdraget fra Viggavassdraget. 

Sand

Kristiania-chausseen følger Kongevegen til 5-milssteinen rett nord for Grua, men går så i ny trasé ned Grua-lia mot Hovlandsmyra og Roa. Det lå enkelte butikker etter chausseen mellom Grua og Sand, men det var først på Sand det utviklet seg når det gjaldt forretningsdrift og dermed økt bosetting. Her var det garveri, flere butikker, skysstasjon, senere også telefonsentral, posthus (Lynners Postaabneri), meieri, mølle, jernstøberi (ovner). I et intervju historielaget hadde med en av eierne av garveriet i 1977 fortalte han at faren kjøpte garveriet i 1894 for kr. 7500. En brann i 1913 tok de gamle husene og faren og tvillingbroren bygde nye hus. De handlet med huder og skinn, seletøy og skomakerartikler og beredte skinn. Det var også farveri på Sand. I dag er det barne- og ungdomsskole, bibliotek, yrkesskole, rådhus, legekontor, brannstasjon og bilforretning alt liggende i området rundt Sand. Det drives ikke lenger garveri, men bygningene er i bruk. Evangeliesenteret i Oslo bruker bygningene. Det ble tidlig bygd forbindelsesveg til nordre Oppdalen og til Jevnaker. En liten bit av den gamle chausseen fra Christiania er fortsatt intakt foran de gamle bygningene hvor telefonsentralen og butikker tidligere lå. 

Volla 

Volla Bru bygd i 1904 

Litt nord for Sand vokste fra 1840-50 åra Volla opp som et bygdesentrum. Mens kongevegen gikk i høydedraget øst for Viggadalen, kom Kristiania-chausseen i dalbunnen parallelt med Vigga-elva.Fra kongevegen førte et vegfar ned til Volla og derfra opp til Lunner kirke og videre til Granavollen. Vegfaret  har nok også vært brukt av pilegrimer som på sin vandring tok avstikkeren om Lunner kirke. 

Med den nye chausseen og elva kom det også her en tettere bosetting og dermed krav til butikker etc. I Volla var det var ei tid to møller, garver, skomaker, skysstasjon/losjihus for ”vegfarende folk”, urmaker, paraplymaker, snekkerverksted og forretninger. Sløttes bygning, Nordre Volla, tjente en periode som kommunekasselokale. Også for bygdesenteret ved Volla ble jernbanen og plassering av Lunner stasjon det som skulle bli bestemmende for hvor forretningar etc. skulle ligge i framtida. Ny forbindelsesveg mellom Volla og Lunner ble bygd i 1904 som chaussee. Over Vigga ble det  bygd en 7 m. hvelvbro. Denne er fortsatt inntakt, men ikke i bruk da en ny bro mer etter dagens krav er bygd ved siden av. Den er imidlertid et flott kulturminne som i 2004 kunne feire 100 år. 

Jernbanen og utviklingen etterpå

Jernbanen, ”Nordbanen” ble påbegynt på 1890-tallet og stod ferdig ca. år 1900 på strekningen Grefsen - Røykenvik. Med jernbanen endret bosettingsmønstret seg betraktelig. Bygdesentrene flyttet nærmere jernbanestasjonene. Etter at bedre veger og jernbanen kom ble skogsområdene i sør et yndet utgangspunkt for både ski- og sykkelturer gjennom Nordmarka. Det åpnet for turisme og hotellvirksomhet. Både Grua, Roa og Lunner fikk sine hoteller. Stryken og Bjørgesæter fikk ikke benevnelse stasjon, men henholdsvis ”lasteplads” og ”stoppeplads”. Harestua ble den første stasjonen i Lunner kommune. Her ble det bygd sag tett opptil jernbanesporet. Tømmeret ble fraktet på jernbanevogner.  Harestua hadde en periode 6 sagbruk. Kun Harestua Sag og Høvleri  ble igjen da de andre ble nedlagt. Også denne saga ble nedlagt og bygd opp på nytt på almenningstomta. Lunner almenning på Harestua  vokste opp og ble Lunners største arbeidsgiver.  I dag er også almenningssaga avviklet, men det er fortsatt mulig å kjøpe materialer og byggeartikler. Harestua har økt befolkningsmessig og foruten en stor del av lunbyinger, har Harestua blitt en ”innflytter- og pendlerby”. 

På Grua kom jernbanesporet parallelt med Kristiania-chausseen. I 1910 var Grua sammen med Sand, Lunner og Balangrud et av de viktigste handelssteder i Lunner. Grua var særegent da det var bergverksdrift som her var det primære. Sagbruk kom samtidig med jernbanen og jernbanen betydde mye for utnyttelsen av skogen og samtidig gjorde det enklere for bergverksdriften. Kalkbrenning var også en viktig virksomhet en periode. I dag er arbeidet innenfor bergverket  stilnet med unntak av bergverksmuseet og turister som avlegger Grua et besøk. Nysetergruva har vært benyttet til revyforestilling og konserter. Befolkningen har økt vesentlig. Byggefirmaet Moelven har bygd ut en stor del av Grua og er bebodd av innflyttere. Med skole, kirke, butikk, frisør og treningssenter og ikkje minst Nordmarka helt innpå husene, er Grua et populært sted å bo. 

I 1911 ble det bygd forbindelsesveg mellom Kristiania-chausseen, nå Riksvei 4 (Rv4) og Roa stasjon fra Kildal. Ved Roa ble det i 1909 bygd hotell og i stasjonsbygningen var det restaurant. Langs forbindelsesvegen og i området mellom Sand og Roa kom butikker, posthus, tannlege, politi, skole, bibliotek, rådhus, legekontor, bedehus, brannstasjon, bilverksteder og annen småindustri. Mens Kristiania-chausseen gikk parallelt med Vigga gjennom Roa-dalen, går den nåværende Rv4 lenger øst.

Ved bygging av ny RV4-trasé fra Roa til Jaren vil strøket ved Sand bli reetablert og mulighetene for å skape et kultursenter er absolutt tilstede. Roa ble knutepunkt for Bergensbanen, og det første stoppestedet fra Roa ble Kalvsjø. Grindvoll stasjon ble den siste stasjonen innenfor Lunner kommune. Ved Lunner stasjon var det vanntårn for påfyll av damplokomotivene. Det andre vanntårnet i Lunner står ved Stryken stasjon. Dette eksisterer den dag i dag, mens det ved Lunner er revet. Jernbanen ble elektrifisert i 1963. I 1960-åra gikk posttransporten over til biltransport og  ”post med tog” ble historie. En etter en ble stasjonene uten personell. I dag er alle stasjonene i Lunner ubetjente. 

Nytt bygdesenter

Lunner ble forretningssenter. Allerede under bygginga av jernbanen startet byggingen av butikker rundt jernbaneområdet.  I en periode var det foruten landhandlerier, bakeri, assortert utvalg av manufaktur, sko, parfymer, pølsemakeri, byggeartikler, kraftfõr, til og med en ”modeforretning”. Det var skysstasjon som ble avløst av Lunner hotell i 1904-1905. Og ikke å forglemme en kunstmaler, selve kunstmaler Aschenbach som var far til Erling Merton. Begge disse har malerier rundt i mange hjem og ikke minst Rådhuset kan vise et godt spekter av Erling Mertons kunstnerier.

Mens landhandleriene tidligere hadde et assortert utvalg av varer, er forretningene i dag mer spesialisert. Meieriet og posten ble flyttet fra Sand til Lunner og nye butikker vokste opp.

Østre Lunner ungdomslag kunne i 1902 innvie forsamlingshuset ”Solvang” som senere ble utvidet med et påbygg i 1933. Huset ble benyttet til bibliotek, kino, revy, dans, rettslokale, kommunestyremøter, skolestyremøter og forsyningsnemnda som hadde lokaler der under krigen. Lunner sentrum hadde også smie, skomaker, bank,  kafé, lensmann, lege, tannlege, lastebil- og busstransport og bensinstasjon fra midten av 1920-årene. I dag fremstår nok Roa som selve senteret i Lunner, men det er fortsatt et rikelig tilbud av varer og tjenester. De små butikkene med det allsidige utvalget er ”en saga blott”. I dag er det sentralisert og spesialiserte butikker.

 

Utbyggingen rundt Lunner sentrum har ikke økt i samme takt som rundt Roa. Det skyldes nok blant annet  de gode jordbruksområdene rundt Lunner. I den senere tiden er det avdekket verneverdige gamle boplasser og kullgroper i nærområdet til Lunner sentrum hvilket gjør at utbygging forsinkes eller stanses helt. Lunner har imidlertid økt befolkningsmessig og det er et godt tegn for framtiden for kommunen. Av mangel på arbeidsplasser må en stor del av innbyggerne pendle til Oslo. Ulempen ved pendling oppveies imidlertid noe ved det å ha muligheten til å bo ute i naturen framfor i byen.

 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

19.11 | 18:50

Da må vi sende spørsmålet videre.

...
19.11 | 13:37

Tror det lå under Brattvald

...
19.11 | 13:33

Det lå på motsatt side og litt lengre opp enn Oldemors Karjol, ca rett neden for rasteplassen.

...
19.11 | 10:59

Vet du hvor dette er? Er det husmannsplassen Sørli under Velo i Jevnaker? Helen

...
Du liker denne siden