Standard side

Slik så Grindvoll ut litt etter 1909. Tv. den gamle husmannsplassen Grinen. Bak den "Posthuset" som sto ferdig i 1915 og t.h. Grindvoll Landhandleri som sto ferdig i 1909. Foto utlånt av Marha Wang.

 Da Lunner var et anneks under Jevnaker kommune lå Vestre Lunner midt i "kommunen" og var derfor et større senter med mange geistlige, fengsel, butikker og spritutsalg på Ballangrudtoppen. Navnet Grindvoll kommer antageligvis av husmannsplassen Grinen som lå midt i krysset der veien gikk ned til Grindvoll stasjon. Det var jernbanen som kalte  den nye stasjonen Grindvoll.

 

Grindvoll

Helen M. Myrvoll 

Trykket i Lunner Historielags jubileumsberetning mars 2005. 

I de riktig gamle dager

Hvordan det har vært i Vestre Lunner i de eldste tidene, vet vi vel egentlig lite om. Det vi vet er at det har vært gjort et gedigent bronsealderfunn (Vestbyfunnet) og at det er forholdsvis mange gravrøyser i høydedraget .  Konservator Anaton Bjørn har utførlig behandlet Vestbyfunnet i Universitetets Oldsaksamling  bind II, Oslo 1929. Han mener dette funnet tilsier at disse tingene er ofret til forskjellige tider gjennom en lang rekke år. Han sier videre at: Vestbyfunnene omrammes av en rekke mindre funn som til sammen, og i forbindelse med Vestbyfunnene må angi at området den gang inntok en fremskutt stilling. Det måtte være noe som tiltrakk her, og som muliggjorde og skapte en velstillet befolkning..

Flere gardsnavn rundt Grindvoll forteller om eldgamle garder. Bolken, Ohren, Western og Ulven er for eksempel garder fra jernalderen. Fra vikingtiden har vi Niteberg, Heier, Virstad og Grumstad.

Bronsealderen begynte omkring 3000 år. F. Kr.

I Norden 1500 til 500 år f. Kr.

Jernalderen har vært til ulike tider i forskjellige områder. Men i Norden regnes den fra ca. 500 år f.Kr. til 800 e. Kr.

Vikingtiden fra ca. 800 e. Kr.  

I gamle dager

Den sosiale strukturen endret seg gjennom tidene. Fremover mot 1900-tallet var mye av virksomheten konsentrert rundt noen få større gardsbruk. I manntallet for Hadeland prosti 1663 – 1666s er det ut som det er bare 7 garder på Grindvoll. Disse er oppført: 3 Balangrud garder, 1 Bolken (Bølchen), 1 Westeren, 1 Orren  og 1 Wirstad

Over til 1990-tallet

På slutten av attenhundretallet og begynnelsen av nittenhundretallet endret mønsteret seg. Dette var ikke minst påvirket av jernbaneutbyggingen og stasjonene. Det oppsto gjerne et lite senter  eller en stasjonsby, ved de nyetablerte stasjonene.

Nå ser det ut til at historien gjentar seg, med større konsentrasjoner og enheter både av garder og forretninger. Dette gjelder også mye av annen virksomhet som sykehus, skoler, industri osv.

Ballangrudkrinsilen

Fra 1500-tallet og mot vår egen tid ble Ballangrudkrinsilen eller Ballangrudbyen, etter hvert et av de største sentra i bygda. Dette landsbylignende tunet var ikke vanlig på Østlandet, mener Randi Bjørkvik. (Hun har skrevet en detaljert artikkel om Ballangrudkrinsilen i Årbok for Hadeland nr. 25.)

Et livlig sted

I 1800 sto enda ei gamma tingstue her og vitne om fordums stortid, sier Randi Bjørkvik i sin avhandling. Til Øster Ballangrud  kom stadig nye eiere som brakte med seg liv og røre. Det var lensmenn, futer, og landhandlere og fengsel. Nåværende Sparebank 1 Jevnaker Lunner hadde etter starten i 1862  sine første lokaler på Øster Ballangrud. De hadde på denne tiden åpent to ganger i måneden, en gang på Ballangrud og en gang på Hadelands Glassverk. Det sies at huset som fortsatt står der, er nærmere 500 år gammelt.

I  1891 var det faktisk tre butikker i krinsilen, en på Kristianslyst (Midtgarden), en på Øster Ballangrud og en på Østgarden. Karl Hansen begynte butikk her i 1900.  Han bygget senere Grindvoll Landhandleri ved Grindvoll stasjon.

På Kristianslyst var det også brennevinsutsalg. Mange ble gjerne sittende og smake på varene utover kvelden. Kona på garden kunne forståelig nok bli lei dette selskapet. Når hun syntes det ble nok turing og leven, la hun godt med barkvister på peisen, trakk ned spjeldet og ”røykte ut” hele selskapet.

Bakeren i brødeigen

På Østre Balangrud var det bakeri. Bakeren hadde vært i et lystelig lag på kvelden, men brøddeigen måtte settes.  Han tuslet ut i bakeriet ut på natten, fikk satt brøddeigen og sovnet. På morgenkvisten kom kona inn for å se hvor langt bakeren hadde kommet med arbeidet. Hun kjente han vel kanskje? Der lå bakeren i sin søteste søvn med hodet i brøddeigen. Den hadde est godt – rundt hodet på bakeren. Da kona tittet inn så hun bare neseborene til mannen, resten av hodet var godt gjemt av brøddeig.

Øster-Ballangrud lå midt i ”storgata”, eller midt i allfarveien. Fra Ballangrudkrinsilen gikk det veier nesten i alle retninger. Østover kunne du komme til Lunner Kirke, til de forskjellige tettstedene langs byvægen, og videre til Oslo - endog  til Danmark hvor regjeringen holdt til på den tiden (1380-1814).

Sørover gikk veier og gutuer mot Jevnaker kirke, videre over til Ringerike og Drammen, som var et viktig knutepunkt både mot Oslo og Telemark.

Kvennfossen

Foruten  Ballangrudkrinsilen, var det stor aktivitet i nærheten av det som senere ble senteret.

Det går en bekk eller elv, fra Vassjøtjernet mot Randsfjorden. Like bortenfor Grindvoll krysser denne elven ”Gamlevægen” som går mot Velogardene, med forgreininger til Heier, Ohren, Mjør og Grimsrud. Ved kryssningspunktet var det en foss, og her har det vært 4 møller og 3 sagbruk og en stampemølle. Når disse ble bygget vet en lite om, men de står nevnt i papirer fra begynnelsen av 1800-tallet. Den siste kornsekken ble malt her i 1929. Det fristet ikke til gjentagelse. Det hadde ristet slik at de trodde hel mølla skulle havne i fossen. Mjønerstua står fortsatt, og det samme gjør noe av fundamentene i bekken. En tørrmuret veistump som går fra Kvennbakken og inn til møllene ligger der fortsatt med alle minner om hester og folk som strevde seg opp til mølla eller saga.

Nilsemølla

Ved samme bekken litt nærmere Vassjøtjernet, var det også trafikk. Her lå Nilsemølla. Hvor gammel den var vet ingen. Trolig fra samme tidsrom som møllene ved Kvennfossen. Nilsen drev også garveri Østre Vassjø.  Nilsemølla ble en del ødelagt av jernbaneutbyggingen og revet like etter frigjøringen i 1945.

Det fortelles at disse sagbrukene og møllene hadde en stor kundekrets, fra gardene på Lunnertoppen, deler av østre og nordre Jevnaker og til de av gårdene i Vestre Gran som lå på grensa til Lunner.

Så kom jernbanen til Vestre Lunner.

Da forandret tyngdepunktet seg fra Ballngrudby`n  og nærmere den planlagte stasjonen. Det som senere ble sentrum i Grindvoll var før stasjonen kom, stort sett bare et veikryss, et knutepunkt, skriver Arne Klægstad i en Årbok. Det gikk veier eller gutuer i alle retninger. Før stasjonen kom var det bare en liten stue her, der hvor ”Jetlundbutikken” etter hvert kom. Dessuten Myhrestua litt opp i Ulvengutua, hvor det også har vært butikk. Men fra 1898 og noen tiår fremover kom husene, flere håndverkere og serviceinstitusjoner i rask rekkefølge.

Grindvoll har antageligvis fått navnet sitt etter husmannsplassen Grinen som lå ved krysset. 

I løpet av noen tiår kom ”Lagesengården”. Her var det smed, hybler for annleggsarbeidere og senere telegrafist. Det var butikk og endog Modesforretning i 2. etage,  men den var av kort variget. Det manglet kanskje kundegrunnlag? Skoglund ble bolig for skredder, posthuset var det der en stund også og noen rom ble leid bort. Det var faktisk tre skreddere her en periode. En tredje Maalerud leide hus i Dambråten. Det kom forsamlingshus  - ”Skogglimt”, og  nok et hus ”Løvland”. Her var det også en skredder. Han var lam i beina, men satt på bordet og sydde.

Grindvoll Landhandleri var ferdig i 1909, samme året som stasjonen og jernbanen ble åpnet.

Johannes Løken bygget, og da fikk vi eget posthus, som fortsatt blir kalt ”Posthuset”. Telefonen ble flyttet i eget hus ”Sentralen”. Johs. Hornslien bygget, og begynte lastebiltransport. De drev også kafévirksomhet. Det ble bygget nok en smie og et snekkerverksted. I tillegg til dette hadde Jørgen Dambråten i alle år arbeidet som finsnekker og tusenkunstner. Det ble drosjetransport og nok en lastebileier.

Før helsetilsynet og mattilsynet ble opprettet.

I 1913 kom det i stand en avtale om å sende melka til Oslo med tog. Stasjonsmesteren målte opp melken under åpen himmel, tømte det over i 50 lites spann og satte det på toget. Slik fortsatte det til i 1921. Da ble det bygget et nytt melkemottak. Hest var det vanligste befordringsmiddelet på denne tiden. Det nye melkemottaket fikk en stor betydning for nærliggende områder både i Gran og Jevnaker kommune. Dette skapte stor aktivitet for Grindvollby`n som den også ble kalt, og aktiviteten økte frem til krigen. I 1923 ble en ny vei fra Lunner til Sogn påbegynt, denne var også med til å skaffe økt trafikk på Grindvoll. Det kom enda en butikk ved Løkenbekk-krysset.

Mot stillere tider

1951 er på en måte et merkeår. Melkeleveringen ble overført til Lunner. Dette førte til en drastisk endring som berørte det meste av aktiviteten på Grindvoll. Det ble vanskelig å opprettholde det aktive miljøet. Trafikken dabbet av selv om innbyggerne gjennom årene har  gjort en stor innsats for å bevare stasjon, posthus, butikk og ikke minst Løken skole. Men som før nevnt, samfunnet er i stadig endring. Det ser ut som vi er inne i en periode hvor alt skal konsentreres i større enheter. Men hvem vet hva fremtiden vil bringe?

Det er fortsatt liv i husene.

Det ble i begynnelsen av åttiårene bygget en ny butikk . Det må også nevnes at et par fra Bærum reddet den flotte stasjonsbygningen. Den er nå snart ferdig restaurert og fremstår som i ”gode gamle dager”.

De andre ”næringslokalene” er restauret og benyttes som privatboliger.  ”Kiserudbutikken” er blitt bolig, det samme med ”Løvland”, ”Sentralen”, ”Lagesengården” , ”Posthuset”, ”Skredderen” og  Grindvoll Landhandleri

Men stille er det absolutt ikke. Det bygges stadig nye privatboliger. Det er et stort engasje-ment i lag og foreninger. Solhaugen Miljøhjem bidrar med mange arbeidsplasser. På ”Skogglimt” er det stor aktivitet. I Jetlundbutikken er det treningsstudio, i låven på Løken skole er det et avansert lydstudio. Vi har et bandasjistfirma, et sagbruk og et elektrisk firma.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

19.11 | 18:50

Da må vi sende spørsmålet videre.

...
19.11 | 13:37

Tror det lå under Brattvald

...
19.11 | 13:33

Det lå på motsatt side og litt lengre opp enn Oldemors Karjol, ca rett neden for rasteplassen.

...
19.11 | 10:59

Vet du hvor dette er? Er det husmannsplassen Sørli under Velo i Jevnaker? Helen

...
Du liker denne siden