Utdrag fra historien de første 30 årene

Bislingsetra 2005. (Foto: HMM 2005)
Kaffelarsen.(Foto: HMM 2005)
Kaffeservering på Bislingsetra 2005.(Foto: HMM 2005)
Her er de fire som stiftet Lunner Historielag. Fra venstre Hans Inngjerdingen, Hans Wien, Henning Engebretsen og Hans Braastad.

I forbindelse med Lunner Historielags 30-årsjubileum i 1995 ble det nedsatt en komite som skulle lage et jubileumshefte.

Komiteen besto av Ole Bjøralt, Ester Haga og Helen M. Myrvoll.

Vi vil etterhvert legge inn stoff fra dette heftet her. Her kommer et utdrag fra aktivitetene og planene fra 1975 til 2005.

Lunner historielag 30 år – et tilbakeblikk

Av Ole Bjøralt

Kort om Lunner kommunes historie.

Lunner kommunes historie strekker seg fra utskillelsen fra Jevnaler i 1898. Tidligere var Lunner et sogn og var visstnok også skilt fra Jevnaker tidligere. Det var imidlertid det kommunale selvstyre som ble innført i 1837, som gjorde at mange kommuner begynte å skille seg og etter hvert ble til 682 kommuner. Utskillingene gikk som oftest etter sognegrenser. Lunner sogn hadde større folketall enn Jevnaker og derfor også flere medlemmer i kommunestyret. Motsetningene ble etter hvert for store og for folk i Lunner ble det vanskeligere å engasjere seg i Jevnakers ulike problemer. Selv om Jevnaker fikk like mange i kommunestyret, ble det likevel kontroverser av ulik slag. I 1894 ble begge sogn enige om å sette ned en komite, som skulle se på problemene og komme fram til et forslag om å skille lag. I oktober 1894 ble det vedtatt å oversende en søknad til departementet om tillatelse til deling fra 1. januar 1896. Delingen ble satt i verk 1. januar to år senere.

 (Fra Lunner kommune 1898 – 1998 av Arnfinn Gravem)

 

Lunner historielags stiftelsesmøte

var 28. februar 1975 på Frøystad.

De som la grunnlaget for møtet og stiftelsen var Hans Inngjerdingen og Hans Wien. Sist nevnte ble lagets første formann. Som styremedelmmer ble valgt Henning Ingebretsen, Hans Braastad, Åse Asheim Lange og Kjersti Frøyslie. Vararepresentanter var Ragnhild Oppen og Wilhelm Lange 

I vedtektenes § 1 Formål står: ”Lagets formål er å fremme sansen for bygdas gamle kultur ved å samle og ta vare på alle muntlige og skriftlige tradisjoner om liv og arbeide, sed og skikk i eldre tider og ellers alt som kan være avhistorisk interesse. Videre skal laget registrere og ta vare på alle våre historiske og kulturelle minnesmerker så langt dette lar seg gjøre og således støtte museer, samlinger og vitenskapelig forskning”. 

På møtet var 30 personer tilstede. Foredragsholder var direktør Halvard Bjørkvik, som snakket om ”Landslaget for bygde- og byhistorie”. Hans kone, Randi Bjørkvik oppfordret forsamlingen til å slutte opp om historielaget: ”Den våknende sansen for kulturverdier bevirker at folk ønsker å knytte fortiden sammen med nåtiden – gje fortida ei framtid”, sa fru Bjørkvik.

Loddsalget på møtet innbrakte kr 231,50 og Jevnaker sparebank hadde tildelt laget kr 500,- som startkapital. Årskontingenten ble satt til kr 10,- 

De første som meldte seg som medlemmer var:

Randi Bjørkvik

Hans Erik Pettersen

Åse Lange

Wilhelm Lange

Arild Aaslund

Hanne Bull

Ole Karsten Wirstad

Rachel Raastad

Magne Raastad

Kjersti Frøysli

Alf Grina

Olav Waterud

Hans Inngjerdingen

Hans Wien

Henning Ingebretsen

Hans Braastad

Gunhild Ulven

Iver Ulven

Jostein Pedersen

Trond Ohren

Amund Alm

Ragnhild Oppen Alm

Hans Johnsrud

Iver H. Høiby

Egil Gulbrandsen

Ingeborg Fristad

Halvor Oppen

Ole Ballangrud Holm 

Første styremøte

Ble holdt den 2. mars og styret konstituerte seg. Hans Wien var valgt formann på stiftelsesmøtet. Hans Braastad ble nestformann, Kjersti Frøslie kasserer, Åse Lange sekretær og Henning Engebretsen styremedlem.

Styret bestemte følgende arbeidsoppgaver:

Ekskursjon med foredrag om Lunners fortidsminner. Trond Løken ble anmodet om å holde et foredrag om emnet. 

Det ble vedtatt å sette ned arbeidsgrupper for:

  1. registreringen av fortidsminner

  2. registrering av historiske minner

  3. registrering av stedsnavn og nedlagt plasser o.l.

  4. samarbeide med bondekvinnelaget om seterregistrering

  5. kartlegging av gamle ferdselsårer og gotisk skrift

  6. etablere en fotoutstilling og for å se på tradisjoner omkring håndverkere og verksteder 

    Gruppene skulle legge fram rapport minst en gang i året. Saken ble tatt opp igjen til diskusjon på styremøte seinere og på medlemsmøtet i april samme år ble følgende arbeidsgrupper etablert: 

    Fotoutstilling:Hans Wien og Egil Gulbrandsen.

    Fortidsminner:Arild Aaslund, Henning Ingebretsen, Hans Wien.

    Ferdselsårer:Wilhelm Lange, Amund Alm, Arild Aaslund, Egil Gulbrandsen og Hanne Bull.

    Stedsnavn og nedlagte plasser:Hans Braastad, Klausen, Magne Sløtte.

    Seterregistrering:Hans T. Krogsrud, O.K. Wirstad, Ragnhild Nesset.

    Håndverkere:Amund Alm og Magne Sløtte.

    Gotisk skrift:Ole Ballangrud Holm, Åse Lange, Klausen og Nesset. 

    Den 22.08 registrer styret at gruppene er kommet godt i gang. Men ganske snart ble det etterlyst en orientering om de ulike gruppenes arbeid.  

    Astrid Kragh spurte hvordan materialet som framkommer blir arkivert. Arne Frøislie la fram et dokument fra gruppa som arbeider med gotisk skrift.

    Per Hvamstad kåserte om gamle og nye omgangsformer, den gamle greina og de frivillige organisasjoner som vokser fram. 

    Henning Engebretsen fikk styret til å gå med på refusjon av utgifter til kassetter til bruk for intervjuing av eldre i Lunner. Det kom forslag om møter der folk kan ta med seg gamle ting og et møte om stedsnavn. 

Leif Hofland ble anmodet om å fortelle om finneplasser og professor Skjeseth skulle delta i en omvisning på Grua.

På medlemsmøtet i mars foredro arkivstyrer Per Hovda om stedsnavn.

På samme møte ble det vedtatt å sende søknad om bidrag til Lunner almenning, Opplandsbanken og Hadeland Brandkasse. På et samarbeidsmøte med Lunner bondekvinnelag på Hadeland museum i august –76 hadde de fått museumsstyrer Trygve Fett til å vise fram og orientere om utvalgte gjenstander og hus i Lunner. I oktober forærte Henning Engebretsen et sett kart, hvor de registrete fortidsminner i Lunner er markert.  

Emnet gotisk skrift ble tatt opp igjen på et møte i oktober –76, da Arne Frøyslie gjorde rede for hva gruppen har arbeidet med. Spesielt omtalte han en tvistesak mellom Frøisli og Melaas i 1737 om en rugbråte. Saken kan være opphavet til navnet Trettebråten på Roa.  

Husfliden ved Randsfjorden og Eilert Sundt var grunnlaget for et Sundt-seminar. Det kom over 50 deltakere til seminaret på Lunner rådhus. Spørsmål om å bevare miljøet rundt gamlevegen på Sand ble tatt opp og Hans Bjørnli snakket om Lunner Musikkforening og viste bilder og gamle protokoller. 

Slektsforskning var hovedtema på årsmøtet i 1978 med rektor C.S. Shilbred som kåsør. Han tok utgangspunkt i skille mellom anetavle, som begynner med en selv og en slektstavle med alle etterkommere etter en stamfar. Han tok også for seg slektsvåpen og segl. 

I november snakket Henning Engebretsen om fortidsminner i Lunner.

Prof. H.O. Christophersen fortalte om den gamle vegen fra Drammen til Hadeland i et møte i desember. Fra årsmeldingen for 1978 refereres det også fra lydbånd-intervjuer, som Magne Sløtte har hatt med Karen Hagen. Engebretsen og Aaslund har foretatt befaringer på Melaastoppen og søkt etter kirketufter, gravhauger etc.  

I styremøte i mai 1979 oppsumeres gruppenes arbeid slik:

Gotisk skrift: Antas avsluttet, veggruppe: foreløbig i bero, forminnegruppe: i virksomhet, men for liten.

Det ble forslått en gruppe for innsamling av gamle bilder fra bygda og gruppe for gamle tekstiler. Det ble også tatt til orde for egen ungdomsgruppe. 

På et styremøte i juni 1979 ble det vedtatt å sette ned en komitè bestående av representanter for de tre hadelandskommunene.  

Vilhelm Lange ble valgt som lagets representant. På årsmøtet 1981 orienterte formannen om at Randi Ruud Flem ensidig har tatt skritt til å bryte samarbeidet med de tre historielagene. Kalenderkomiteen besluttet å ta dette til etterretning og Lange ville fortsette i komiteen under avviklingsfasen. 

Kjersti Frøslie foreslo på et møte i august at opplegget for ”Kjenn din bygd”, som ble kjørt i barneskolene også blir tatt opp i historielaget. På samme møte gjorde Henning Engebretsen kjent at han fra Oldsakssamlingen hadde innhentet kopi av rapport om registrering av Malmgruben gård, med kart over kulturminnenes plassering. 

Ståle Kleven holdt i oktober foredrag om kretsskolene. Han ga et klart bilde av skolenes utvikling i hundreåret, både hva skolehus, lærere, læremidler og antall elever angår.

Det var 15 til stede, derav de fleste lærere. 

I april kåserte Oskar Petter Jensrud på et møte om idretten i Lunner, bl.a. stiftingen av den enkelte klubbene og hvilke prestasjoner deltakerne sto for.

Aase Berger snakket om tannverk. 

Spørsmålet om arkivskap og plassering av lagets dokumenter kom også opp første gang. Det ble vedtatt å ta kontakt med daværende skolesjef, Kurt Huse, for å finne en løsning. 

Vilhelm Lange var en aktiv formann. Det ble laget et eget program for vinteren 1981-82,  med bl.a. kåserier av Vidar Kåsin om rydningsmenn på Hadelands østås, Helge Stenersen om kommunikasjoner, Per Slagsvold om hester og hestekarer på Hadeland,  Hans Borgen om meieridrift på Hadeland, Hans Kildal om butikkvirksomhet i Lunner i gamle dager. Møtene fikk god deltagelse. 

Det ble planlagt en lengre utflukt hvor Hans Ness fra Gran historielag skulle være sjåfør på en tur til Røros i september. Turen ble imidlertid utsatt. 

Turen til Snellingen ble arrangert i september og 50 personer var med på turen. Leif Hofland som da var 80 år fortalte om stedet og slekta som hadde bodd der. 

Karsten Kjelberg kåserte om omgangsskolelæreren på en møte i desember. Bare 12 deltakere møtte opp og julestria fikk en del av skylda for det.  

Større var større interessen for Per Slagsvolds foredrag om hester og hestekarer på Hadeland. Da var det 40 personer – de fleste karer - til stede.  

På årsmøtet i 1983 oppsto en misforståelse når det gjaldt formannskandidat.

Vilhelm Lange hadde frasagt seg gjenvalg, men var likevel oppført.

Marie Aubert Kleven reddet situasjonen og påtok seg vervet. Hun ble da også lagets første kvinnelige leder. Hun fikk med seg Hildur Hansen, Hans Braastad og Johan Bratlie i styret. Varamenn ble Halvor Oppen og John Brandrud. 

På det første medlemsmøtet kåserte Harald Hvattum fra Gran om ”Veier og ferdsel”. Etter en ”utrolig varm sommer” dro historielaget på tur til Snellingen i øsende regnvær. Været til tross, var det 50 deltakere som møttes på Brovold og gikk opp til Snellingen. Der ble de møtt av Trygve Stokkerud, som representerte familien. Leif Hofland (80) kåserte om stedet og slekta som hadde bodd der. 

I november kåserte Johan Bratlie om ”Skredderyrket fra gammel til ny tid” for 20 deltakere. Han kom bl.a. inn på laugsvesenet og de mange skredderne som er oppfostret i Oppdalen.  

På møtet i november hørte 19 deltakere Jens M. Alm berette om ” Trekk fra Hadelands eldste bosetningshistorie”. 

Deltakerantallet sank. I januarmøtet 1984 var det bare 7 deltakere som ville høre Magne Sløtte fortelle om ”Gammelt husgeråd”. Men på på årsmøtet i mars 1984 kom det 40 personer. Hovedemnet utenom årsmøtesakene var John Brandruds foredrag om musikeren Anders Knarud.

I september hadde historielaget tur langs Buttelvegen. Frammøte ved Svea skilags hytte, der deltakerne ble fraktet til Stortjernet med buss. Derfra gikk de 32 deltakerne Buttelvegen tilbake til Svea. 

Medlemsmøtet i oktober var på Solheim, der daværende rektor John Vatne orienterte om skolen og Gunhild Ulven fortalte om han som bygde Solheim, Anton Skøien. 

Møtet i Kirkestua i november viste Vilhelm Lange lysbilder og kåserte om Lunner kirke og Marie Kleven redegjorde for referater, regnskap og gamle protokoller for Oppdalen kapell.  

Årsmøtet i 1985 holdt John Brandrud fordrag om en studiereise i Sovjet. I september var historielaget på tur langs den gamle byvegen. 20 personer startet på Ulsrud under ledelse av Hans Råstad. Turen gikk ned til Elgsjøen, via Elgheim  til Solbjør, der de bel mottatt av Aleidis og Trygve Brandrud.  John Brandrud fortalte om Solbjør og bygningene på gården.  

I januar året etter var 20 medlemmer samlet på Lunner bibliotek for å høre Kjersti Nerby fortelle om gamle gjestebudsskikker. Turen til Eidsvoll og Sagbruksmuseet måtte avlyses. Ser vi på tilslutningen trakk møtet på Folkemuseet bare få deltakere. Men da John Brandrud kåserte om skogfinner gjennom 300 år, kom det 25. Tor Time trakk 35 personer til sitt foredrag på Harstua skole om ”Kampenen  ved Haresua i 1940”. Året 1987 startet laget opp med et medlemsmøte i Biblioteket der Egil Collett Aabel kåserte om Nordmarka. Medlemsmøtet på Lunner alders- og sykehjem innledet John Brandrud og Hans Braastad om ”Veg og sti i gammel tid”. På møtet spilte Brødrene Sundvoll. Den 20 juni hadde historielaget tur fra Ballangrud skole. Gunhild Ulven og Lars Ballangrud orienterte om stedet og 30-40 deltakerne gikk gamle veien til Vassjøtjernet og Vestern. Turen til Råsjøen i august samlet hele 80 deltakere. Her var Thomas Fearley vert og guide. Mindre interesse hadde nok medlemsmøtet på Grendhuset i september, da John Brandrud kåserte om ”Trekk fra gamle tiders mål og vekt”.  

Litt større interesse hadde møtet i november i Rådhuset, der Peder Ødegård kåserte om ”Utvilkingen av det kommunale selvstyret”. Til medlemsmøtet i november samlet arkeolog Dagfinn Skre over 80 deltakere i kirkestua til sitt foredrag om utgravningene ved Lunner Kirke.

Som det framgår, var John Brandrud var en flittig foredragsholder i historielaget. Han kåserte også om ”Skole og elever i gammel tid”. 

Kari Lindstad Mack ble valgt til formann på årsmøtet i april 1988. Det første medlemsmøtet på Grua samlet over 100 deltakere. Temaet var ”Gruvedrift på Grua” og elevene ved skolen og lærerne hadde laget en flin utstilling. At været ikke alltid har innflytelse på frammøtet, viser lagets tur til Larshus den 3. september. Over 100 møtte opp i øsregnet (Det var flom over store deler av Østlandet). Hans Braastad og Kåre Framstad fortalte om stedet og de 40 husene, som skipsreder Moltzau hadde samlet i 1950-årene. 50 personer fulgte med videre til Skjelbreia, der det var orientering om stedet, kaffe og vaffel.  

Jul og juleskikker var temaet på Lunby skole 23. november. Åse Ingeborg Raastad Velsand kåserte.  

Kari Mack ble gjenvalgt til formann på årsmøtet 15. mars 1989.

På møtet var igjen John Brandrud kåsør og denne gang om ”Grenda for 150 år sea”. Historielaget dro til Eidsvoll i forbindelse med Grunnlovens 175-års jubileum og til Høvra i august med 20 deltakere. Her bodde det en gang en kar som het Henrich Høffren, som i 1686 ble innkalt til forhør fordi han og hans sønner hadde hugget ut skogen. Stedet er forbundet med seterdrift  de seinere åra.

Dagfinn Gravem holdt fordrag om skolens utvikling på et møte i Lunner rådhus. Gravem hadde vært redaktør for ”Skolen i Lunner, jubileumsbok for Grunnskolens 250 års jubileum”. I november var Lunner historielag invitert til folkemuseet til fellesmøte for alle historielagene på Hadeland. Temaet var hendelsene på Eidsvoll i 1814. 

John Brandrud ble formann for Lunner historielag i mars 1990 og laget ga seg ut på vandring på gamle historiske steder, først til Solbjørtunet og gammel gårdshistorie fra Oppdalen. 

Bergenske hovedveg og gamle veger har vært på lagets program fra starten av.

I styremøte 16.okt.1990 foreslo formannen en vandring langs vegen fra Harestua til Gruakollen. Første etappe skulle være fra Haakenstad over Bilit, om Stålitt til Grua. Neste etappe fra Grua til fylkesgrensen. Deretter kunne en gå fra Ullsrud – Gran – Granavolden (i samarbeid med Gran historielag). Formannen mente at Bergenske hovedveg burde fredes. Historielaget inviterte til en vandring fra Håkenstad til Grua en lørdag i oktober. Men på grunn av dårlig vær og glatt føre, ble turen avlyst.

Ny tur ble arrangert i mai og 40 personer deltok. Som en kuriositet kan nevnes at i året 2025 vil det være 800 år siden kong Håkon Håkonson fòr denne vegen.

Det ble sendt brev til kulturetaten i Lunner kommune om fredning av vegen.

Buttelvegen er også spesielt nevnt som aktuelt prosjekt for historielaget og i februar holdt Harald Hvattum foredrag om ”Det gamle vegastellet på Hadeland”. 

Laget arrangerte i begynnelsen av året seminar om bygdehistorie på Lunner rådhus med deltakere fra Gran, Lunner og Jevnaker.  

Lunner Historielag har hatt mange ”vandringer”. Det er nevnte  langs Den bergesnke hovedveg, Buttelvegen, vegen fra Grindvoll til Rustadbrua og i Svea og Myllatraktene. I juni arrangerte laget rusletur langs Kongevegen fra Granavolden til Folkemusèet og i september ble det arrangert tur til Mylla og Sliperiet. 

Geologien har engasjert historielaget. Leif Koch holdt foredrag på Grua skole om ”Geologien og Mennesket – bosettingshistorie på Hadeland og menneskelige aktiviteter i tilknytning til geologi”. Arne Sandlie fra Hadeland geologiforening redegjorde på et styremøte seinere for planen om å bevare restene av det gamle gruvesamfunnet på Grua. 

Historielaget påtok seg å stelle graven til Wergelandsgutten. Ansvaret gikk på omgang mellom styremedlemmene. 

Geir Viik holdt foredrag om steinartene som ble funnet i forbindelse  med utgravingene av Gruatunellene. Ole Svesvolden var kjentmann på en vandringen i åsen rundt Svea. 

Utvandringen fra Hadeland til Amerika har hatt en stor plass i historielaget. Martin Brokerud fordrag om temaet på et medlemsmøte i Lunner rådhus. 

Sangen har også hatt sin plass. Julearrangementene har særlig vært viet sang og musikk. Slik var det også på julemøtet 1993. Godt ispedd

Kari Dæhlens kåseri om ”Mat fra Hadeland” 

På årsmøtet i 1994 ble det tatt opp spørsmålet om merking av gamle husmannsplasser. På et seinere styremøte ble det opplyst at Brokerud hadde begynt på oppgaven i Oppdalen. Bjørg Sørum har tatt for seg et par gårder ved Sand, Helen M. Myrvoll arbeidet med dette på Grindvoll, og Ole Svesvolden i Svea-området og Johan Bratlie rundt der han bor. Videre skulle ”Gamlevegen” på Grindvoll merkes og det samme gjalt fullføring av merkingen langs Bergenske hovedveg forbi Haakenstad. 

Årsmeldingen for 1994 forteller bl.a. at  ”gamlelensmannen”, Ove Ødegaard kåserte om sitt virke som lensmann i Lunner og det ble arrangert tur til Sliperiet ved Mylla. 

I styremøtet i mars 1995 gjentas planene om en tur til Storøen hovedgård på Ringerike. Turen ble imidlertid avlyst på grunn av liten tilslutning. Ole Svesvolden og Arne Sandlie fortalte på et styremøte om besøk på Genealologisk datasentral. I årsmeldingen for 1995 går det fram at historielaget hadde mistet et av sine mest aktive medlemmer og formann, Jon Brandrud. Laget hadde vært på tur til Holoa, deltatt i feiringen av kirkens 1000 årige historie. Laget var representert på Granavolden vedrørende  registreringen av kirkebøker og på Rådhuset angående registrering av gamle veger og vegfar. Det ble videre vedtatt å kontakte kommunen i forbindelse med  fornminner i området rundt Katnosavatnet. 

På årsmøtet i 1995 tok formannen opp spørsmålet om registrering av gamle gårdsklokker og kirkeklokker. Ole Svesvolden ga uttrykk for at arbeidet i historielaget var en tung materie. En måtte ha ekstra lyst til dette arbeidet og han følte å stange hodet i både tak og vegg. Han introduserte imidlertid tidligere avdelingsdirektør i Norges Vassdrag- og Energiverk, Bård Andersen, som kåserte om elveforbygging og flomsikring.

Arbeidet i styret startet med bl.a. planlegging av registring av gamle vegfar og tur til Morstadsetrene. Sist nevnte ble arrangert 3. august med 50 deltakere. Julemøtet dette året ble arrangert på Bergosenteret og Bjørg Sørum kåserte om Sandsdalen og Roa, som hun har skrevet bok om. 

Årsmeldingen for 1996 forteller bl.a. om engasjement i registrering av matklokker – et samarbeidsprosjekt for historielagene i Oppland og vegnavn i Lunner. Prosjektet ble avsluttet i løpet av våren. 

Kulturminneåret preget arbeidet i året 1987 og forslag ble sendt kommunen. Vanntårnet på Stryken ble valgt ut. I tillegg ble det arbeidet med navnsetting av veier i Lunner tettsted og Roaområdet. Historielaget arrangerte omvisning i Nysetergruvene og gruvene ble gjenstand for stor interesse. Det var også stor interesse for Buttelvegen fra Hadelands Glassverk til Grua og man vedtok å følge opp arbeidet med merking av vegen. Laget var også med på planleggingen av Lunner kommunes 100-års jubileum og kom med innspill i forbindelse med planutkast for tettstedene Harestua og Lunner stasjonsområde. Det ble også arbeidet med planer for Hadelandslaget i USA og dets besøk neste år. Det ble arrangert tur til Åsa på Ringerike for å bese restene av kjerraten. Videre ble det foreslått at de eldre i skolekretsene kunne bistå skolene med beretning om forgangne tider. 

I 1998 bekrefter årsmeldingen at gardsklokkeprosjektet var avsluttet. En ville søke medlemmenes hjelp til å samle kunnskap om egen lokalhistorie, boplasser, hustufter og nedlagte butikker etc. Laget arrangerte tur til Auretjennssetera og hadde Randi og Halvard Bjørkvik til å kåsere om Lunner i middelalderen. Arnfinn Gravem kåserte om Lunner kommunes historie. 

Årsberetningen for 1999 forteller om stor aktivitet. Det var holdt befaring av Buttelvegen, fellesutflukt til Hovedøya  sammen med Lunner hagelag, busstur for medlemmene gjennom Nordmarka fra Stryken til Stubbdal. Kjell Henrik Myhre hadde kåsert om slektsgranskning og Bjørn Liaklev om ”Gammalt frå Hadeland”. Det var utarbeidet forslag til navn på veger på Viubråtan og Nordre Raastad tomtefelt. Laget var representert i markeringen av tusenårsskiftet i Lunby krets, med stand på Solvang under temaet ”Århundrets gang – samhold i grenda”. Dessuten var laget med i planleggingen for besøket fra USA.  Ester Haga representerte laget under årsmøtet i Samarbeidsrådet for historielagene i Oppland. 

Årsberetningen for 2000 viser også et aktivt år for Lunner historielag: Vi var medarrangør for besøket av Hadelandslaget i Amerika. Gjestene besøkte bl.a. Lunner rådhus, Hadeland bergverksmuseum på Grua, Lunner allmenning på Harestua og Lunner kirke. Laget stod også som arrangør av årsmøtet for Samarbeidsrådet for historielaga i Oppland og la opp til besøk ved bl.a. Lunner kirke, kalkovner i Kalvsjøområdet, Bergverksmuseet og krigsminnesmerket ved Rundelen. Videre var vi med på utvandrerutstillingen på Folkemuseet, vi kom med forslag til vegnavn og deltok i felles styremøte for historielagene på Hadeland. 

I 2001 var laget – sammen med bergverksmuseets venner - engasjert i istandsettingen av Bråteneiendommen på Grua. Noen av medlemmene deltok i registrering av fortidsminner og hadde møter med Hadelands Glassverk angående samarbeid om Buttelmarsjen. Samarbeid ble det imidlertid ikke noe av. 75 medlemmer og andre deltok likevel i marsjen. Vi arrangerte en fin buss/spasertur i Nordmarka og konsentrerte medlemsmøtene om gamle husmannsplasser og bosettinger. Et fellesmøte med Jevnaker og Gran Historielag tok for seg informasjon om USA-turen. 

Årsmeldingen for 2002 viser også et aktivt år i historielaget. Noen av lagets medlemmer var parkeringsvakter på teaterarrangementet ved Nysetergruvene og deltok på en rusletur i regi av Jevnaker Historielag langs Buttelvegen vestover fra Stortjennet. Vi hadde 25 med oss på Buttelvegen fra Grua til Svea. Laget gjorde henvendelse til Oppland fylke om fredning av Solheim. Ester Haga er lagets representant i samarbeidsforumet for Hadeland – Hadelandslaget i USA, samt medlem av utvalget for kirkebokregistreringen.

På årsmøtet kåserte Marie Kleven om gamlehjemmet Kveldssol og Anne Marie og Edvard Dælin. Johan Bratlie (87) underholdt med gamle viser. 

Museets ønske om en ny modell for prosjektet dataregistrering av kirkebøker og Kontaktforum Hadeland- Amerika ble tatt opp i 2003. Styret gikk imidlertid inn for å beholde eksisterende modell. Men saken kom til å versere i mange styremøter og andre sammenhenger framover. Fellesmøtet med Jevnaker og Gran, tok opp gravminner og kilder i USA. Etter henvendelse fra kommunen, kom styret med forslag til vegnavn for Grindvoll, Lunner, Nordre Oppdalen og tuneller og plasser tilknyttet ny riksveg 35. Laget var representert på åpningen. Vi gikk Buttelmarsj fra Holt til Panka og hadde innspill i forbindelse med revisjon av kommuneplanen og drøftet samarbeid om Bråteneiendommen, men det ble ikke noe av. Hans P. Kjørven har gjort to opptegnelser av gårder/våningshus, men materialet er forsvunnet og laget er derfor på leiting og ønsker et fast sted å oppbevare arkiv og historisk materiale på.

På julemøtet på Solheim kåserte Hans Østengen om Hans Alexander Hansen og Hadeland Spellmannslag spilte hadelandsmelodier. Laget har rettet en henvendelse til Lunner kommune vedrørende  kulturminner og satt opp en liste over prosjekter vil engasjere seg i framover. 

I første styremøte etter årsmøtet for 2004 ble programmet for året lagt. En tok sikte på å merke Bergenske hovedveg fra Stryken mot Grua, medlemsmøte på Solobservatoriet og en setertur til Bislingen. Det ble også drøftet retningslinjer for om og i hvilken grad historielaget bør tilkjennegi oppmerksomhet ved bortgang og åremålsdager for tidligere medlemmer. Det ble ytret ønske om bistand fra oppland fylke til skiltingen av historiske veger, boplasser etc. En vandring langs Myllsdalen ble avlyst pga andre lignende arrangement i Bjoneroa. Arrangementet er satt opp på programmet for 2005 og skal finne sted 5. juni. Kirkebokregistreringen er blitt en gjenganger i syremøtene. Ester Haga ønsket avløsning som Lunner historielagets representant og Ole Bjøralt sa seg villig til å gå inn i stedet. Det er blitt en tradisjon med julemøte på Solheim. Karen Dynna holdt foredrag om skoleutviklingen i Lunner fram mot etableringen av barneskole på Solheim. Grautkokker er Helen og Ester. Helen og Ester bistår dessuten Ole i arbeidet med jubileumsberetningen. Laget vedtok å samarbeide med Hadeland turlag om opplegg av turer.

 

 

 

 

 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

04.06 | 20:32

Foreløpig er det ikke mer enn det du ser på hjemmesiden.

...
04.06 | 19:15

Hei
Finnes det en lenke til hvor informasjon om disse husmannsplassene er lagret?

Takk

...
25.03 | 13:33

Takker

...
25.03 | 10:57

Jeg legget ut spørsmålet ditt på vår Facebookgruppe i håp om at noen der kan svare deg.

...
Du liker denne siden