Mai

Markering av frigjøringsdagen

Foto: Helen M. Myrvoll
8.MAI ARRANGEMENT I LUNNER
Lunner kirke kl 1200 og Rundelen kl 1300.
Ordfører Harald Tyrdal legger ned blomster ved støttene.
Elever fra Lunner barneskole og Harestua skole deltar med sang.  

 

 

 

 

 

 

 

Historien er skrevet av Mats Tangestuen, historiker ved Jødisk Museum i Oslo.

Redningsaksjonen ble ledet av Gerd og Alf T. Pettersen, Reidar Larsen og Rolf A. Syversen, som også hadde mange hjelpere. Ved flyktningerutens begynnelse, Syversens Gartneri på Carl Berner i Oslo, er parken «Dette er et fint sted» bygget, som hedrer Carl Fredriksens Transport. Parken ble offisielt åpnet fredag 25. oktober 2013 av H.K.H. Kronprins Haakon.

Verst tenkelig tidspunkt

Arrestasjonen av de jødiske mennene 26. november 1942 kom overraskende. Få varsler hadde kommet på forhånd. Da kvinner, barn og eldre skulle arresteres nøyaktig en måned senere, var varslene sterkere. Mange var engasjert i varsling natten til 26. november, og følgelig fikk flere en sjanse til å komme seg unna i timene før Statspolitiet banket på dørene.

Rundt om i Oslo lå mange hundre jøder i dekning, i private hjem, innskrevet på ulike sykehus og andre steder. Situasjonen var desperat, og arrestasjonene kunne ikke ha kommet på et verre tidspunkt. Jødene var nemlig ikke de eneste som lå i dekning i hovedstaden senhøsten 1942. Flere motstandsgrupper hadde opplevd opprullinger, og mange motstandsfolk ventet også på mulig transport over grensen. Kapasiteten til de ulike gruppene som skulle besørge flyktningene over grensen, var liten. Milorg klarte for eksempel bare å sende rundt 10 flyktninger over grensen i uken. Andre apparater tilhørende Sivorg (den sivile delen av motstandsbevegelsen), Komorg (de kommunistiske gruppene) og fluktapparatet til etterretnings­organisasjonen XU hadde også svært lav kapasitet, og samlet kunne disse i høyden frakte rundt femti personer over grensen ukentlig. Mer hadde det heller ikke vært behov for før høsten 1942.

I  tillegg var de eksisterende eksportgruppene organisert for å redde personer i egen organisasjon for at de ikke, under tortur, skulle forårsake større opprullinger. Rutene var ofte lange og strabasiøse, uegnet for barn, syke og eldre. Opprullinger førte også til at flere av rutene ble stengt for en lengre periode. Det var imidlertid et godt samarbeid mellom organisasjonenes eksportsjefer høsten 1942. De møttes ofte og sendte folk på hverandres ruter etter hvor kapasiteten var størst. Kapasiteten var uansett for lav til å takle presset senhøstes 1942. Redningen ble opprettelsen av nye eksportgrupper med nye ruter og til dels helt uerfarne folk. Den viktigste av disse nye gruppene var «Carl Fredriksens Transport».

 

 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

17.06 | 17:18

Her blev jeg født i 46 og herfra begynte jeg på Lunby skole i 53, like før vår familie flyttet til eget hus i nærheten. seks av oss søsken er født i finnløsbråt

...
12.04 | 16:23

😊

...
12.04 | 16:21

😊

...
20.02 | 09:33

Hei. Se i menyen t.v. Under mappen Husmannsplasser, klikk deg videre og se under Harestua. Der finner du Almedalen hvor artikkelen ligger.

...
Du liker denne siden