Milstenjordet på Grua. Foto: Ukjent
Den Bergenske Hovdevei
Veiløpene for Kongeveien fulgte oppgåtte stier og oldtidsveier og disse er ofte beholdt som traseer. Derfor er det vel ingen som egentlig
vet hvor gammel denne veien er.
De første lovene om veier her i landet står i Gulatingsloven fra 1100-tallet. Den pålegger bøndene og holde veiene fri for skog og kratt i en spydlengdes bredde.
Magnus Lagabøters
landslov i 1274 var den første som utformet lover for hvordan veiene skulle bygges. Veiene skulle bl.a. ligge der de hadde ligget fra gammel tid. Det var forbudt å endre traseen.
Kongevei
er en betegnelse som ble tatt i bruk på 1600-tallet. Kongeveier bandt viktige deler av landet sammen. Kongevei ble avløst av hovedvei i veiloven av 1824 og har offisielt ikke vært brukt etter dette, men det henger igjen i dagligtalen.
Den Bergenske Kongevei eller den Bergenske hovedvei har også blitt kalt Posteveien til Cristiania og Christianiachauseen.
Den Bergenske Kongevei var hovedveien mellom Bergen og Oslo
frem til 1818. Da ble veien over Ringerike oppgradert og overtok statusen som Kongevei. Etter dette fikk veien over Hakadal og Hadeland benevnelsen Hovedvei.
Kongeveiene i Norge har en felles logo. Grønn bakgrunn med kongekrone og karjol med
teksten Kongevei. Denne ble godkjent av H.M. Kongen i november 1996.
Postvesenet ble opprettet i Norge i 1647 og det fikk stor betydning for veiene.
Da ble det stilt visse krav til vegstandarden. Nå skulle veiene være farbare med hest og vogn. Konger, biskoper, krigere og andre farende folk satt nok også pris på bedre veier.
Kongeveien gjennom Lunner Fra Varpet i Hakadal gikk kongeveien gjennom Stryken, Harestua,
Bjørgesæter, Grua og fulgte den åsiden fra Grualia over Håkenstad, Hovland, Elgsjøen, Råstadtoppen mot Ulsrud og Dynna i Gran. Det vanlige transportmiddel var til fots eller til hest. Senere
da hest og kjerre ble tatt i bruk ble det krav om skysstasjoner der både hest og folk kunne ta pauser og bli tilbudt både mat og drikke – og overnatting. Dette har satt sine spor i mange navn nordover
strekningen fra Grua. En bratt stigning for de som kom nordfra fikk navnet Merrapina. De som ønsket å forberede seg på stigningen kunne skaffe seg kaffe til medbrakt niste hos Marit Sittlidt. Lengre nord finner en navn som Bilidt (hvor de
«biet litt») og Stålidt. En slak strekning nordover til Røste ble kalt både Rægapå og Gålidt.
Du kan lese mer om navnene i Grualia i Årbok for Hadeland nr. 36 for 2003 s. 118 av Ester Haga
Mange geistlige har
reist gjennom Lunner. Olav Haraldson (den Hellige) levde på slutten av 900-tallet og det sies at han tok inn på storgården og skysstasjonen Håkenstad. Kong Håkon
Håkonson kom denne veien i 1225 da han skulle over Jevnakerfor å tukte ribbungene. Karl den XII sendte en tropp over Lunner i 1716 som en avledningsmanøver. De tok seg inn på Håkenstad og stjal og raserte alt de kom
over.
Skysstasjoner var et viktig innslag langs Kongeveien. Foruten Håkenstad var en av de mest kjente skysstasjonene
Harestuen Skysstasjon. Denne skysstasjonen er nevnt så langt tilbake som i 1685. Da var Harestua ”langt ut i ødemarken” og de som drev skysstasjon der fikk ødemarkstillegg. Her ble det drevet skysstasjon til 1920-tallet.
Bedre veier. Bygging av veier tar tid, da som nå. Allerede i 1852 ble det sendt en henstilling H. M. Kongen om forbedring
veien. Diskusjonen gikk da om veien skulle gå over Gjelleråsen eller Maridalen. Veien Røykenvik – Gruaødegård ble bygget mellom 1863 og 1868, resten frem til Varpet i Hakadal ble bygget mellom 1873 og 1876.
Lunner Historielag har i løpet av 2014/2015 gjort en jobb med å rydde Kongeveien. Vi har søkt - og
fått midler, men det hadde ikke hjulpet dersom ikke noen flinke folk hadde stilt opp på dugnad. Traseen er blitt ryddet for kvist og store trær, den er blitt merket med logoen til Kongeveien ved begynnelsen av alle partiene av veien
som er bevart eller gjenfunnet. Den er merket med retningskilt og digitalisert. Det er satt opp informasjonstavler og det er satt ut hvilebenker langs veien.