I stassleden med to bikkjer og en katt ser vi a Inga Marie Gunstad (f. Rogndokken) bak og kusina hennes Birgit Rogndokken foran. I bakgrunnen helt til venstre ser du en liten snipp av vindskia på smia, og rekkebygningen med vedskålen, hønsehuset og grisehuset vegg i vegg. Over taket på vedskjulet ser du taket på Landhandleriet i Sløvika (Dølvenbutikken). Bildet er tatt påsken 1921, og er utlånt av Ingrid Skjøtskift datterdatter til a Inga Marie.
SLØVIKA – ein gamal handverkstad…….
Tekst: Ingrid Skjøtskift - eier av øver-Sløvika
Nedskrevet etter notat frå
ho mor, 15.12.2008.
Den gamle Bergenske hovudvegen kom om Nedre Sløvika, der søskenparet Lina og Johan Sløvika budde i mor si tid.
Da morfar, Thron Gunstad, tok over plassen frå bror sin, Helge Gunstad i 1919,
var det lagt inn ein klausul i skjøte for a Maren Fargar. Morfar var den yngste av ungane som voks opp på Gunstad. Han fekk overta husmannsplassen Sløvika og fekk kjøpt innåt jord frå hovudbølet på Gunstad
for å kunne ha ein eiga jordveg.
I 1888, det året morfar blei fødd, budde jordmora i Jevnaker, ? Bjøralt i Sløvika. Jordmora blei då henta opp til Gunstad med ”Ålsborken”, sa´n morfar. Ålsborken
var ein hingst som stod stasjonert på Gunstad. Han var stamfar til mange bra hestar og særskilt tråvarar på Hadeland
Tidlegare hadde og vognmaker Andersen budd og virka der.
Sløvikaplogen, med vendeplog, som var
noko nytt, blei laga i Sløvika.
Lærer Solnørdal med familie har og budd der. Det var han som laga frukthagan der, med epler av fleire sortar (Hadelandseple) og svarte morellar og store rosa skyggemorellar eller kirsebær.
Hagen har óg dobbeltblomstra syriner, m.a. eit lysthus laga av syrin.
Butikk har det óg vore, i fleire omgangar. Seinast var det Klara Ek som ekspederte der, det har ho skrivi om i Årbok for Hadeland.
Skredder Johannes
Skjennum budde der ein periode. Mor, Ellen Sofie Skjøtskift (fødd Gunstad) hugsa ein gamal dress i bomull som låg på loftet. Den var småruta i svart og kvitt, og sia ho nemnde den, så har ho antakeleg høyrt at den
var laga av skreddaren Skjennum.
Mormor og morfar (Inga Marie Rogndokken og Thron Gunstad) gifta seg i 1920 og budde der i lag med ungane Ellen Sofie og Ole fram til 1931, da dei måtte gå i frå plassen da morfar blei slått konkurs.
(Han dreiv inntil da butikk på øvre sida av brua saman med småbruket.).
Familien flutte da til Brandbu til barndomsheimen til mormor, Inga. Bror til mormor, Anton Rogndokken, kjøpte igjen plassen på tvangsauksjonen til
dei, men mormor og morfar ynskte ikkje å bli verande, da det var for mange vonde minne etter denne prosessen.
Mor, Ellen Sofie, fortalte at morfar dreiv med mykje tråvkjøring som ung. Han hadde Piril, Stjerna og ein liten hest ( kvart
og 2) som heitte Bech. Den siste var oppkalla etter sirkusdirektør Nordbech. Morfar tok mange premier, især med Bech (m.a. på Frognerkilen). Mor hugsa ho hadde flust med hårsløyfer når ho var lita, kvite, raude og
blå ”premiar” blei festa i håret.
Ungane (Ellen Sofie og Ole) hadde mange spennande leikeplassar;
I den gamle smia innunder Gamlebrua når elva var lita, området der campinga er no, var ei naturperle med bakkar
der dei stupte kråke kast i kast nedover. Det var gamle tre der og ei lita ”halvøy” med sand rundt der dei kunne laga sandslott. Spennande var det især når tømmermerkinga gjekk føre seg med alle dei merkelege
oppropa frå merkarane; ” Barting, peis” o.s.b. Sjølve sjefen som stod og noterte og alle ungane rundt som møtte opp og sanka merker. Ein blåveisstad hadde dei bortmed elva. Eit lite beite med tre på, m.a. hasselnøtter
ovanfor jordet ved Kalnabrubakken eller Kallnebb-bru. Det var eit ekstra kaldt drag over plassen der om vinteren. Nederst på dette jordet var det fleire gonger taterleir før i tida, på området rundt sprøytehuset (brannspr.)
som sto på ein trekant der nyvegen og vegen frå Grindvoll møttast.
Mor Ellen fortel;
”I nedre Sløvika bodde Lina og Johan, et gml. søskenpar.
Bror min ,Ole og jeg var ofte nede hos dem, Der drakk vi kaffe, noe vi aldri gjorde heme. Når Lina kokte poteter til grisa i ei stor jerngryte som hang i peisen, fikk vi ta opp poteter fra gryta og stekte videre på gloa under.
Når Johan fikk seg mat hendte det at katten satt på bordet, og Johan la småbiter til den. Når Lina var i fjøset og mjølke, fikk jeg holde fjøslykta.
Mors hage i Sløvika var fin, blomsterbed
langs husveggen forran og på tverrenden, en oval blomsterhage rundt en grasplen. Cannariennsk (?) karse over hele veggen på framsida. Dessuten dyrket de jordbær og tidligpoteter. Alt vann måtte bæres fra elva.
Det var heller ikke innlagt vann i huset. Alt vann til dyra måtte og bæres fra elva.
Solgte jordbær og nypoteter på Nesbakken. Herredsagronomen skulle se på hagen, mor og far var borte og på døra
stod en lapp: Som en vind har jeg faret deres hage forbi, fant ingen ting at gjøre deri.
Far braut opp jord både over og nedenfor Kannebru. Om vinteren kjørte han sand og tømmer. En gang
fikk jeg være med inn i Holoa under tømmerkjøringa.
Ei historie far fortalte: Tømmerkjørere, bl.a. Ola Rustad lå på Holoa, en gong kom det noen skiløpere innom. Kjørerne hadde nettopp
kokt kaffe. En av skiløperene spurte om han kunne få kaffe. Jo,da, men alle koppene var nettopp brukt og det fans ingen reine. Karen fikk Ola Rustads kopp, rørte rundt med fingeren og kasta gruten i peisen, før
han drakk. De sa takk for seg og gikk, men en av dem kom inn igjen og spurte om de var klar over hvem som hadde vært der. Han som fikk kaffe var kronprins Olav.
Husker også at jeg var med til den gamle Vangsmølla, når
vi skulle male kønn.
Om sommeren i ferien bodde farsyster (Sigrid og Olaf) og familie i Smiebygningen og elles kunne det bli trongt om plassen når deres og mine foreldres venner fra Oslo kom på besøk.
Husa i Sløvika.
I dag står berre gamlestoga og låven.
Mor hugsa eit mindre bolighus som stod innåt den gamle Roen-brua. Det var einetasjes hus med 2 eller 3 rom i enden
på den gamle smia (smiebyggningen). Der smia låg, ligg det att eit jordgolv, dekt med temmeleg flate steinar. Blei under anlegget av jernbanen frå Roa til Jevnaker nytta som kvilebu og bolig for anleggsarbeidarane. I smiubygningen hugsa/
mor at ein tømmermann som heitte Tokerud held til då ho var lita Han var svært flink til å teikne.
Hus i tunet;
Heilt inntil vegen på nordsida;
- Hus med leiligheter; Her budde arbeiderne som laga Sløvikabrua
og som arbeidde ved den Bergenske hovedvegen(?) og ved bygging av jernbanen.
- Smie; Her blei vel den særskillte Sløvika-plogen smidd?
- Vegen frå elva (brønnen)
- Vedskålen
- Hønsehus
- Grishus
- Øverst på rekka nord i tunet var doen
Austsida;
- Eit ope skjul
- Høylåven med fjos i sørenden
Vestsida;