Anne Volla Jensen har bodd 34 år på plassen Sandungskalven. Anne fortalte, viste bilder og avisutklipp om disse årene på historielagets møte 17/9. Møtet var uvanlig godt besøkt. Det var
ikke plass til flere på Harestua samfunnshus.
Sandungskalven ligger i Lunner kommune like ved
grensa til Oslo. Sandungen gård og det meste av vannet Sandungen ligger i Oslo. Det er 3,5 km til nærmeste nabo på Sandungen gård og 15 km til butikken.
Anne fortalte om sin bakgrunn med aner fra Volla i Lunner og oppvekst på Bislet og Sogn kolonihage i Oslo. Ho hadde tidlig begynt å farte i Nordmarka, blant annet med trekkhunder
som ambulanse.
Ho ble gift med Egil Jensen og kom til Sandungskalven i 1978. Egil var 3de generasjon
Jensen på Sandungskalven. Han var tømmerhogger. Anne ble enke vinteren 1983 like etter at de hadde fått en datter (Marit). Egil ble bare 38 år. Det blei tøffe 6 år som alenemor på Sandungskalven. Løvenskiold
prøvde å få henne bort fra Sandungskalven da han trengte bolig til sine skogsarbeidere, men han lyktes ikke med det. Datteren var tross alt 5de generasjon nordmarking med visse rettigheter. Anne blei derfor boende på Egil si huskontrakt.
I 1988 blei ho samboer med Gunnar. De fikk kort tid etter ei datter (Anette). I 2012 flyttet Anne fra Sandungskalven.
Anne hadde da i flere år vært lærer på Harestua og daglig pendla dit.
Anne
hadde blant annet vært lærer på Nordmarka skole på Bjørnholt og kjempa for å beholde den. Skolen blei nedlagt som vanlig skole i 1982. Anne var utdannet lærer fra 1974. Den 2 første årene Anne bodde på
Sandungskalven var ho lærer på Bolteløkka skole i Oslo og pendlet gjennom Marka.
Anne
var aktiv i Nordmarka Vel og det sosiale livet i Nordmarka. Dette fortalte Anne levende om. De hadde ”syklubb” med treff hos hverandre rundt i Marka, ”gubberenn”, Markadager, St. hans feiring, juletrefester med mer. En viktig oppgave
for Nordmarka Vel var å opprettholde fast bosetting i Marka. I 1993 var de 102 stykker.
Anne
fortalte spennende i over 1 time om sine år i Nordmarka. Dette satte tilhørerne stor pris på. En god del av de frammøtte hadde en eller annen form for tilkyttning til Nordmarka.
I Maridalens Venner sitt årsskrift for 2009 er det gjengitt et intervju med Anne. Du finn dette under: