Gunnar Sannerud
Født 1949. Opprinnelig fra Elgstøa i Nordmarka, men bodde i Bommen på Stryken fra 5års alderen. Ingeniør fra Oslo Ingeniørskole fra 1974. Senioringeniør i Forsvaret på Kjeller 1975-2017. Pensjonist fra 2017. Bor på Harestua.
En vandring langs Gjerdingselva - På utkikk etter tidligere tiders aktiviteter
Gunnar Sannerud
Fra en vandring i 2018 langs elven i hele dens lengde, fra Gjerdingen til Stryken. Her er spor etter tidligere virksomheter som eksempelvis tømmerfløting
og kullbrenning. Godt bevarte stier langs elva viser tidligere ferdsel langs hele elva.
En vet ikke når den tidligste fløting
ble foretatt i elva, men det er god dokumentasjon på fløting i elva fra 1877 da Akerselvens Brukseierforening var ansvarlig for fløting i vassdragene i Nordmarka. På det tidspunkt var det en interessekonflikt mellom behovet for vann
til Oslos befolkning og industri langs Akerselven og Nordmarksgodsets eier, Baron Harald Wedel Jarlsberg's behov for vann for å fløte "skogens grønne gull", dvs tømmer, til sagbrukene.
Interessekonflikten ble løst ved at Brukseierforeningen ble ansvarlig for regulering av vannene og fikk vannrettighetene, og derved også ansvar for fløting.
Kullbrenningen langs elven er av eldre dato, dvs har foregått før 1869, muligens også på 1600 og 1700 tallet.
Ved at vannet fra Gjerdingen fra 1909, ble ledet i tunnel fram til Daltjuven og så videre til Oslo, ble det en dramatisk endring av
fløtesituasjonen i elven, ved at man mistet den absolutte største vannkilden til elva. Alternative vannkilder, som eksempelvis Løndalstjernet, Fjellsjøen og Fønntjernet ble oppdemmet og tatt i bruk som ekstra vannkilder
(bakvann). Også den bratteste delen av elva ble såpass problematisk med redusert vannmengde, at man valgte å lage en 1250 m lang tømmerenneløsning på deler av strekningen.
Spor etter tømmerfløtingen synes fortsatt som dammene ved Gjerdingen, Svartvann og Rennedammen. I tillegg synes spor etter en opprinnelig dam ved Muttamyra, der nåværende veg krysser elva. I tillegg har
vi fortsatt dammene ved Fjellsjøen og Lønndalstjernet, som regulerte tilleggsvannet til elva.
I tillegg finnes fortsatt
spor etter fin steinsetting langs elva og tidligere stabling av stein langs elvekanten. Like før Stryken, ved Myseputten, kan en fortsatt se spor etter tømmerveggene langs elva. Husker godt disse tømmerveggene da jeg som liten bodde på
Stryken fra 1954.
Opp til 30 mann skal ha vært sysselsatt ifm med fløtingen. En egen telefonlinje skal ha
vært installert slik at man kunne gi beskjed om en eventuell avstengning av det "dyrebare" vannet ved en eventuell opphopning av tømmer
Imidlertid fant jeg ingen spor etter den tidligere tømmerrenna. Dette til tross for at jeg hadde en tidligere skisse over hvor den skal ha vært lokalisert og terrenget antydet tydelig hvor den hadde ligget. Jeg mener
å huske at jeg så tømmerrenna en gang på slutten av 50 tallet da jeg var med min far på skitur i området. Det eneste jeg observerte nå var noen jernbolter som var festet til fjellgrunnen litt nedenfor Rennedammen.
Tidligere fløterhytter med eventuelle staller ved henholdsvis Muttadammen, Rennedammen og i nordenen av Skillingen er forlengst revet og
jeg fant heller ingen spor etter disse.
Jeg fant et titalls spor etter tidligere kullbrenning langs eller i nærheten av
elva. Stedene er spredt langs hele elvas lengde.
I sommer var et spesielt godt valgt tidspunkt å følge
elven ved at vannføringen sannsynligvis var som i tidligere tider. Dette skyldes at vanntilførselen til tunnelen ved Gjerdingen under store deler av sommeren var nesten helt avstengt, grunnet inspeksjon av tunnelen og at sommeren var forholdsvis
regnfull.
Merk også at den opprinnelig Gjerdingselva endte sin ferd
i Harestuvannet ved Kartrudvika. For å forkorte vegen ned til Hakadal eller til nærmest jernbanestasjon (Stryken), ble det i 1876 utsprengt en renne i sydenden av vannet, samt anlagt en kunstig elv som munner ut i Harestuvannet ved Bommen
på Stryken. Man slapp da den lange slepeturen fra Kartrudsvika og ned til vannets sydende.
Etterfølgende er en bildeserie som i hovedsak følger vannets ferd fra Gjerdingen til Stryken.
--------------------------------
I boka
Nordmarka og Hakadalen (2011) av Sverre Grimstad er Jærdingsvassdraget og føtinga her utførlig omtalt.