Lunner Historielag

Antall besøk:

Gjerdingselva

Gjerdingselva rant opprinnelig fra Gjerdingen ti Kartrudvika i Harestuvannet. For å forkorte vegen ned til Hakadal eller til nærmest jernbanestasjon (Stryken), ble det i 1876 utsprengt en renne i sydenden av vannet, samt anlagt en kunstig elv som munner ut i Harestuvannet ved Bommen på Stryken.

Gunnar Sannerud Født 1949. Opprinnelig fra Elgstøa i Nordmarka, men bodde i Bommen på Stryken fra 5års alderen. Ingeniør fra Oslo Ingeniørskole fra 1974. Senioringeniør i Forsvaret på Kjeller 1975-2017. Pensjonist fra 2017. Bor på Harestua.

En vandring langs Gjerdingselva - På utkikk etter tidligere tiders aktiviteter

Gunnar Sannerud

Fra en vandring i 2018 langs elven i hele dens lengde, fra Gjerdingen til Stryken. Her er spor etter tidligere virksomheter som eksempelvis tømmerfløting og kullbrenning. Godt bevarte stier langs elva viser tidligere ferdsel langs hele elva.

En vet ikke når den tidligste fløting ble foretatt i elva, men det er god dokumentasjon på fløting i elva fra 1877 da Akerselvens Brukseierforening var ansvarlig for fløting i vassdragene i Nordmarka. På det tidspunkt var det en interessekonflikt mellom behovet for vann til Oslos befolkning og industri langs Akerselven og Nordmarksgodsets eier, Baron Harald Wedel Jarlsberg's behov for vann for å fløte "skogens grønne gull", dvs tømmer, til sagbrukene.

Interessekonflikten ble løst ved at Brukseierforeningen ble ansvarlig for regulering av vannene og fikk vannrettighetene, og derved også ansvar for fløting.

Kullbrenningen langs elven er av eldre dato, dvs har foregått før 1869, muligens også på 1600 og 1700 tallet.

Ved at vannet fra Gjerdingen fra 1909, ble ledet i tunnel fram til Daltjuven og så videre til Oslo, ble det en dramatisk endring av fløtesituasjonen i elven, ved at man mistet den absolutte største vannkilden til elva. Alternative vannkilder, som eksempelvis Løndalstjernet, Fjellsjøen og Fønntjernet ble oppdemmet og tatt i bruk som ekstra vannkilder (bakvann). Også den bratteste delen av elva ble såpass problematisk med redusert vannmengde, at man valgte å lage en 1250 m lang tømmerenneløsning på deler av strekningen.

Spor etter tømmerfløtingen synes fortsatt som dammene ved Gjerdingen, Svartvann og Rennedammen. I tillegg synes spor etter en opprinnelig dam ved Muttamyra, der nåværende veg krysser elva. I tillegg har vi fortsatt dammene ved Fjellsjøen og Lønndalstjernet, som regulerte tilleggsvannet til elva.

I tillegg finnes fortsatt spor etter fin steinsetting langs elva og tidligere stabling av stein langs elvekanten. Like før Stryken, ved Myseputten, kan en fortsatt se spor etter tømmerveggene langs elva. Husker godt disse tømmerveggene da jeg som liten bodde på Stryken fra 1954.

Opp til 30 mann skal ha vært sysselsatt ifm med fløtingen. En egen telefonlinje skal ha vært installert slik at man kunne gi beskjed om en eventuell avstengning av det "dyrebare" vannet ved en eventuell opphopning av tømmer

Imidlertid fant jeg ingen spor etter den tidligere tømmerrenna. Dette til tross for at jeg hadde en tidligere skisse over hvor den skal ha vært lokalisert og terrenget antydet tydelig hvor den hadde ligget. Jeg mener å huske at jeg så tømmerrenna en gang på slutten av 50 tallet da jeg var med min far på skitur i området. Det eneste jeg observerte nå var noen jernbolter som var festet til fjellgrunnen litt nedenfor Rennedammen.

Tidligere fløterhytter med eventuelle staller ved henholdsvis Muttadammen, Rennedammen og i nordenen av Skillingen er forlengst revet og jeg fant heller ingen spor etter disse.

Jeg fant et titalls spor etter tidligere kullbrenning langs eller i nærheten av elva. Stedene er spredt langs hele elvas lengde.

I sommer var et spesielt godt valgt tidspunkt å følge elven ved at vannføringen sannsynligvis var som i tidligere tider. Dette skyldes at vanntilførselen til tunnelen ved Gjerdingen under store deler av sommeren var nesten helt avstengt, grunnet inspeksjon av tunnelen og at sommeren var forholdsvis regnfull.

Merk også at den opprinnelig Gjerdingselva endte sin ferd i Harestuvannet ved Kartrudvika. For å forkorte vegen ned til Hakadal eller til nærmest jernbanestasjon (Stryken), ble det i 1876 utsprengt en renne i sydenden av vannet, samt anlagt en kunstig elv som munner ut i Harestuvannet ved Bommen på Stryken. Man slapp da den lange slepeturen fra Kartrudsvika og ned til vannets sydende.

Etterfølgende er en bildeserie som i hovedsak følger vannets ferd fra Gjerdingen til Stryken.

--------------------------------

I boka Nordmarka og Hakadalen (2011) av Sverre Grimstad er Jærdingsvassdraget og føtinga her utførlig omtalt.

Gjerdingsdammen

Bildet viser dammen og tidligere skolebygningen.

Skole fra 1919 til 1947. Opprinnelig med 2 klasserom og to boliger. I min barndom (omkring 1960) ble det arrangert både juletrefester og fest Sankthansaften her. "Nordmarkstrioen" spilte. På den tiden bo

Dammen-steinsetting:

Allerede i 1702 nevnes (circumferens) en demning ved Gjerdingen. Den regulerte vannmengden til jernverket i Hakadal,

I 1876 ble en ny dam bygget, etter at Brukseierforeningen hadde overtatt ansvaret for vanntilførselen til Oslos befolkning, og dermed også ansvar for tømmerfløtingen i Marka.
Allerede i 1912 ble dammen revet og en ny dam bygget ca 10 meter lengre syd.
Dammen ble bygget ved at vannstanden ble senket til et minimum. Reguleringshøyden er 6.75 m. Ved denne nedsenkingen av vannstanden ble det funnet en nedsenket gammel stokkebåt som hadde blitt senket med stein. Muligens hadde den blitt laget av innvandrede Finner, og blitt senket av andre Markaboere. I tillegg ble det funnet en flintkniv fra yngre steinalder. En fin steinsetting kan sees på nedsiden av dammen.

Bever

Spesielt er området Svartvann-Gjerdingen inntatt av bever. Det er nå beveren som er de nye dam-byggere i Marka!

Kvernhusfossen

Beliggende rett nedenfor stedet hvor Grimsvannsbekken renner ut i Gjerdingselva. Her skal det fra gammelt av vært et kvernhus. Tross iherdig leting fant jeg ingen rester etter kvernhuset. Imidlertid kan sees tydelige spor etter gamle stier som fører fram til stedet. Vet ikke hvem som eventuelt skal ha oppført og benyttet et kvernhus ved denne forholdsvis store fossen.

Kullmile

På strekningen Harestua/Stryken - Gjerdingen er det funnet mange spor etter kullmiler langs, eller i nærheten, av elva. Bildet viser en av milen langs strekningen Svartvann-Gjerdingen, hvor en i forgrunnen kan se rester etter kullbrennernes ildsted, som siden har blitt "bevokst" av trær. Selve kullmila befinner seg i bakgrunnen på bildet.

Løndalsdammen

Ved at vannet fra Gjerdingen fra 1909 skulle benyttes til vannforsyning til Oslo, og dermed ble ledet over i nybygd tunnel, fikk man mye mindre vann til rådighet fm tømmerfløtingen. Dette økte behovet for å sikre vann fra andre kilder enn Gjerdingen. Løndalstjernet var en slik vannkilde, hvor en steinkistedam ble oppført kun noen få år etter 1909. Forøvrig finnes kun noen få steinkistedammer igjen i Nordmarka. Jeg har tidligere lest et sted at steinen i dammen er fraktet fra Tunneltippen, dvs stein fra tunnelen.

Svartvann

Etter at vanntilførselen fra Gjerdingen ble sterkt redusert fra 1909, ble etter hvert Svartvann starten på fløtingen. Tømmeret ble kjørt ned på vannet/isen på vinterstid.

Bildet er tatt fra demningen. Gjerdingselva renner ut i vannet i vika, øverst på bildet. Elva fra Lønndalstjernet renner ut til høyre, til høyre for høyspenten.

Svartvann dam

Dagens bilde av dammen. Damlukene står nå åpne og dermed ikke lengre noen mulighet til oppsamling av ekstra vann for fløting.

Svartvann ø, steinsetting

Ved siden av steinsettingen nedenfor Gjerdingsdammen, er dette den fineste steinsettingen langs elva. Befinner seg like etter dammen. Grunnen for steinsettingen var å lette passasjen av tømmer.

Bru

Ca 100 m nedenfor demningen finnes en bru over elva. Brua er forholdsvis spinkel slik at den nok ikke er benyttet som bro for anleggsmaskiner. Heller ingen tydelig sti forbinder brua mot terrenget. Formålet med brua er jeg derfor usikker på. Muligens en bru for jegere etc ???

Fønntjern

For mulig å samle mest mulig vann etter 1909, ble til og med vesle Fønntjern, som renner ut i Fjellsjøen, benyttet som vannkilde (bakvann). En tidligere demning skal ha vært anlagt ved utløpet. Jeg fant utløpet, men ingen rester etter demning.

Fjellsjøen dam

Fjellsjøen ble oppdemmet, samt utløpet ble senket, for å gi mest mulig vann ifm fløting etter 1909. Bildet viser demningen.

Muttamyra

Elva fra Fjellsjøen møter elva fra Gjerdingen i Muttamyra.

Muttadammen

Der bilvegen krysser vegen lå tidligere Muttadammen. Deler av fundamentet til brua er rester etter den tidligere dammen. Ved oppemning her har sannsynligvis Muttamyra vært et lite tjern. En fløterhytte skal ha ligget i nærheten.

Muttatjernet

Foran Rennedammen ligger et lite tjern, hvor tømmeret ble samlet før den bratte turen nedover lia.

Rennedammen

Her ble det bygget en dam med en høyde på 4 m. Vest for dammen stod i sin tid en fløterhytte med stall. Grunnet problemer med å fløte tømmeret nedover den bratte lia ble det i 1914 bygget en 1250 m lang tømmerrenne fra dette stedet.

Rennedammen nedenfor

Som det framkommer av bilde er elva forholdsvis vill nedenfor demningen. Ei tømmerrenne ble anlagt vest for stryket. Bildet ble tatt på et tidspunkt med usedvanlig høy vannføring i elva. Dette skyldes at på aktuelt tidspunkt var vanntilførselen fra Gjerdingen i tunnelen til Daltjuven stengt grunnet forestående inspeksjoner og mye nedbør. Jeg hørte drønnet av fossefallet da jeg syklet oppover Skillingsveien, noe som jeg vanligvis ikke gjør.

Tømmerrenne -1918 bilde

Et gammelt bilde fra 1918 som viser tømmerrenna. Tømmerrenna, bygget i tre, ble første gang anlagt i 1914. Den viste seg vanskelig a vedlikeholde, og en ny en ble bygget i 1924. For transport av materialer til både tømmerrenna og de tre demninger ved henholdsvis Svartvann, Muttadammen og Rennedammen ble det anlagt en vei, som følger nåværende vei, ifra nordenden av Almedalsputten til litt syd for Muttadammen. Fløting i Gjerdingselva ble trolig utført til ut på 50-tallet.

Tømmerrenna, kryss, veg

Ved gjennomgang av en gammel skisse, skal tømmerenna ha krysset den senere bygde "Stryken-Gjerdingen vegen" omtrent ved dette stedet. Stedet ligger noen "timetere" syd for stedet der vegen krysser elven. Jeg mener å huske at en fremdeles kunne se tømmerrenna på slutten av femtitallet. Imidlertid ble den raskt fjernet etter det. Jeg har studert omtrådet der den trolig lå, uten å finne noen spor av selve byggverket. Imidlertid kan en ut fra terrengformasjonen lett kunne se hvor den må ha gått. Ut fra en gammel skisse og observert terreng, har den på hele strekningen (1250 m) gått på syd/vest siden av elven, i varierende avstand fra elven

Tømmerrenne slutt

Tømmerrenna avsluttes og slutter seg igjen til elven ved et sted som blir kalt Romperud, ca 500 m før utløpet i Skillingen.

Steinfylling

Før tømmefløtingen over en viss strekning ble overført til en tømmer-renne (1877-1914), var det i det bratteste delen av lia svært problematisk å fløte. For å forenkle passasjen av tømmer på disse strekningene, ble det anlagt "tømmervegger" som hvilte mot de steinfyllingene som fortsatt kan sees.

Tømmervegg

Et gammelt bilde fra 1918 viser hvorledes man innefor disse steinfyllingene, mot elva, bygde "tømmervegger" for å lette fløtingen. Jeg husker godt disse treveggene eksempelvis i elva fra Skillingen og ned til Stryken. Fortsatt noen rester kan sees ved Myseputten.

Skillingen n

Ved utløpet til Skillingen var det også en fløterhytte med stall. Bildet viser plasseringen.

Skillingen

Bildet viser nordenden hvor tømmeret ble samlet før slep til sydenden av vannet. Bildet er tatt "tørkesommeren 2018" og viser at det fortsatt ligger noe "søkketømmer" i området.
For å få tømmeret fra nordenden av skillingen til Skillingsdammen i sydenden ble det benyttet en tømmerflåte, kalt Slarka, som dro grima med tømmerstokkene etter seg. Benyttet et tau som var festet et stykke foran tømmerflåten i et feste, og som fire mann arbeidet med å slepe seg framover. Var i tillegg avhengig av nordavind. Flere fester, boret ned i fjell, kan fortatt sees på østsiden av vannet ved lavvann.

Skillingsdammen

Dagens demning i sydenden av Skillingen. Den første demningen som ble bygget i det kunstige utløpet var en steinkistedam. Opprinnelig gikk elven fra Skillingen til Harestuvannet via Lille Skillingen til Kartrudvika. For å forkorte vegen ned til Hakadal eller til nærmest jernbanestasjon (Stryken), ble det i 1876 utsprengt en renne i syd i vannet, samt anlagt en kunstig elv som munner ut i Harestuvannet ved Bommen på Stryken. Man slapp da den lange slepeturen fra Karterudsvika og ned til vannets sydende.

Skillingen-Stryken

Bildet viser en mosegrodd "steinvegg" langs elva

Skillingen-Stryken

På grunn av at denne elva kun er ca 150 år gammel, bringer vannet med seg mye materiale, og elven utvides stadig. Jeg kan selv huske at elven var mye smalere da jeg vokste opp for mere enn 60 år siden enn hva den er nå. Bildet viser hvorledes store trær, som tidligere stod på "trygg grunn", nå er i ferd med å bli "tatt av elven"