Tunnelen Gjerdingen-Ingvalsflaten/Sandungskalven

Tunnelanlegget Gjerdingen - Ingvalsflaten/Sandungskalven

Kart over tunnelprosjektet Gjerdingen – Store Daltjuven og Daltjuven – Ingvaldsflaten - Dette kartet viser de viktigste stedene i forbindelse med tunnelprosjektet Gjerdingen/Grimsvann – Store Daltjuven og Daltjuven – Ingvaldsflaten/Sandungskalven. Kartutsnittet fra 1873 viser hvordan terrenget i dette området så ut før anlegget. Kilde: 26.09.2017 - Odd Tore Saugerud:

Av Gunnar Sannerud

Sommeren 2019 ble benyttet blant annet til å oppsøke div anleggsplasser som eksempelvis tunnelinntak/utgang, steinmasser, luftsynk, skjæringer, overbygg og tidligere anleggsbrakkeplasser.

Og ikke minst, fundere på hvorledes dette imponerende ingeniørarbeidet (uten tilgang av GPS og annet moderne navigasjonsutstyr) og innsats av arbeidere, var mulig for mere enn 110 år siden. Hvorledes var det mulig, med den gangs teknologi å møtes der langt inne i fjellet??

Vet at en kjent metode for beregning av tunnelenes korrekte retninger var at man fra høyder i terrenget, målte vinkler til angrepspunktene, og med en kjent avstand kunne beregne den korrekte retning (triangler). Noen som eventuelt kjenner til hvilke høyder i området som ble benyttet?

Formålet med anlegget var å tilføre Maridalsvannet, og dermed Akerselven mere vann, både for industriformål, samt sikre vanntilførselen til Oslo's økende befolkning. Vann som tidligere hadde rent ut i Nitelva/Øyeren, ble nå ledet over i Maridalsvassdraget. Prosjektene ble foreslått av Ing. Eger og ble i hovedsak gjennomført i perioden 1901 - 1909.

Vannkapasiteten fra dette prosjektet er beregnet til års-gjennomsnittelig 400 l/sek. Dette betydde en fordobling av det Maridalsvannet alene tidligere kunne tilføre Akerselven.

Tunnelenes mål: 2.25 høyde, 1.80  bredde og totallengde for begge tunnelene er ca 4511 meter + 128 meter ifm tverrinnslagene.

Selve tunnelarbeidet ble utført med håndkraft, og pågikk både dag og natt. Stein ble fraktet til tunneltippene med vogner som gikk på skinner. Kun Lufttilførsel/ventilatorer og pumper for fjerning av tilsig av vann fra tunnelvegger/tak ble drevet av elektrisitet som man fikk fra en generator plassert i Kraftasjonsdalen.

Jeg er ikke kjent med at det skjedde ulykker med dødelig utgang under anleggsperioden.

 

Tunnel Gjerdingen - Daltjuven

 

På grunn av at tunnelbunnen ligger flere meter under vannstandene i henholdsvis Gjerdingen og Daltjuven, ble tunnelarbeidene drevet fra to tverrslag, beliggende henholdsvis ovenfor Svartvatn og litt nord for Daltjuven. Dermed fikk man 4 angrepspunkter. Endelig gjennomslag mot vannene var noe av det siste som ble gjort. Selve tunnelene ble påbegynt i juni 1902 i alle 4 retninger. Siden vann-nivå forskjellen ved henholdsvis Gjerdingen og Daltyven kun er 4 meter, har tunnelen kun et fall på ca 1 promille.

 

Siden tunneltaket ved utløpet i Daltjuven ligger ca 4 meter under vanlig vannstand, vil vannet fylle hele tunnelen, opp til takhøyde, helt opp til Gjerdingen.

 

Kommentarer til punkt A på kart:  Svartvatn - Tverrslag:  2470 m til Tverrslaget ved Daltjuven og 1043 m til Gjerdingen. Arbeidet med hovedtunnelen, i begge retninger, startet i juni 1902. Vannpumpe var nødvendig fra tverrslaget og sydover, da vannet ville samle seg på stedet der arbeidene forgikk på grunn av svak helning nedover. Tverrslaget avstengt med en dør av betong med støpejernsluke for eventuell passasje og avtapping ble fullført i 1912. I mellomtiden hadde avstengningen skjedd ved hjelp av en tredam.

 

NB: Vannet vil trykke på fra Daltjuven. Ved en eventuell lekkasje er det Ikke nok med å stenge vannet fra Gjerdingen. Da punktet ligger ca 2 meter under vannivået i Daltjuven, vil mye av vannet fra Daltjuven renne ut ved dette stedet!

 

Kommentarer til punkt B på kartet:  Daltjuven n - Tverrslag: Avstand fra krysningspunkt/tverrslag til tunnelåpning ved Daltjuven: 150 m.

 

 

Arbeidet med hovedtunnelen, begge retninger, ble startet opp i juni 1902. Tverrslaget er avstengt med en dør av betong med støpejernsluke for eventuell passasje og avtapping, ble fullført i 1912. I mellomtiden hadde avstengningen skjedd ved hjelp av en tredam.

Tunnel Daltyven - Ingvalsflaten

 

hadde en lengde på 998 meter, med de samme bredde/høyde dimensjoner.

 

Ble utført i perioden 1901 - 1906.

 

Vanngjennomgang igjennom hele anlegget skjedde første gang den 26 mars 1909, men div etterarbeider ble utført helt opptil 1912 .

 

 ---------------------

 

Har i hovedsak benyttet info fra dokumentet: " Akerselvens brukseierforening gjennom femti år 1867-1917" fra side 188, som grunnlag for undersøkelsene og kommentarer til bildene.

Merk: Har benyttet samme stedsnavn i tekst som benyttet på kartet, selv om Stedsnavnene kan være endret på moderne kart.

 

 

En del steder er angitt med posisjon ( UTM 32 koordinatorer)

Bildeserien, 2 kart og 26 forskjellige steder, følger i hovedsak "vannets reisen" fra Gjerdingen til Ingvalsflaten.

 

Sommeren 2019 var Daltjuven nedtappet, noe som gav mulighet for noen bilder som vanligvis ikke er mulig å ta.

 

 

 

 

Gjerdingen - Daltjuven, tunnel-trase: Et kart med inntegnet tunnel-trase.
Daltjuven - Ingvalsflaten, tunnel-trase: Et kart med inntegnet tunnel-trase.
Gjerdingen; Tunnel-inntak
: Bunnen av tunnelen ligger ca 6.75 m under nivået for høyeste regulerte vannstand. Gjerdingen ble nedtappet høsten 1908 og den siste delen fra skjæring/synk til selve vannet ble påbegynt. Over tunnelinntaket er bygd et hus med en reguleringsdam. Damvokterboligen er en gjenoppbygging av en av anleggsbrakkene som ble benyttet under anleggsperioden.
Gjerdingen; Skjæring/synk
Tunnelarbeidene sydfra nådde fram til dette punktet i mars 1908. Et synk ble opparbeidet noen meter før vannet. Det videre arbeidet med å fullføre tunnelen helt til Gjerdingsvannet ble gjennoptatt i 1909. Endelig fullførelse av skjæring/synk, ved at den ble overdekket, ble fullført i 1912 da vannet igjen var helt nedtappet.
Grimvass-bekken; Overbygg
For å kunne krysse Grimvass-bekken ved riktig sted, og for å kunne føre tunnelen mest mulig i fjell, ble ca 200 m av strekningen ført i øst-vest retning, mot det normale nord-syd retning. Imidlertid, ved bekken fra Grimstjernet, var fjell-nivået lavere enn tunnelbunnen. Dermed nødvendig med div støping med overfyll (frostsikkert). Ble utført i desember 1903. Fra stedet hadde man også muligheter for å tilføre luft ned i tunnelanlegget.
Grimvass-bekken; bekkenedløp
Vann ifra Grimstjernet blir ført ned i tunnelen via et synk på 3.5 m. Dermed fikk man tilført vann også fra Grimstjernet
Tidligere Grimvass-bekken fra nord
Det ble også utgravd en grøft nordfra. Dette for også å kunne samle opp noe vann fra myrene nordfra
Grimvass-bekken, ved Grimstjernet
Ved Grimstjernet ble det bygget en ny dam for regulering av vannmengden som skulle ned i tunnelløpet. En fin steinsetting den første delen av bekkeløpet.
Svartvatn; Tverrslagsinngang
Ovenfor Svartvatn (Tunneltippen) Lengde inn til hovedtunnel/tverrslag: 87 m. Påbegynt i juni 1901.
Svartvatn; Steinmasser fra tunnelen
I alt ca 7.800 kubikkmeter med stein ble transportert hit. Mye av steinen ble for noen tiår siden knust til grus og småstein for grusing av veier i nærheten.
Grimvass-putten; Tidligere anleggsbrakker
Det var innlagt telefon. Her bodde arbeidere som hadde sitt arbeid med utgangspunkt i Tverrslaginngangen ovenfor Svartvann. Fra stedet kan man se en godt synlig sti gå omtrent rettlinjet til tverrslaginngangen, men som nok ikke har vært benyttet på mang mange år. En mere synlig og oppgått sti er stien som går parallelt med skiløypa fram til veien.
Almedalshøgda; Luftlomme/Taksynk
: Ca 620m sydover, fra tverrslag ved Svartvann, var det påkrevet med lufttilførsel. Imidlertid ligger tunnelen i området ca 50 meter under terrengoverflaten. Derfor var et vanlig luftsynk ikke praktisk gjennomførbart. Derfor ble en løsning med et taksynk på 3 m, avdelt med et plankegulv (luftkammer) med ventilator og motor valgt. Denne fikk luft, via en luftslange, fra en annen ventilator ved tverrslaget ved Svartvatn. Bildet er tatt fra et punkt rett over tunnelen, men stedet hvor tunnelen har denne luftlommen, ligger nede ved myrene.
Almedalshøgda; møtested for sydgående og nordgående tunnel-løp
Møtepunkt: fra søndre tverrslag: 1348 m, fra nordre tverrslag: 1121 m. Omtrent 60 m ned i fjellgrunnen, der bildet er tatt, møttes de to tunneler. I bakgrunnen sees Harestua.
Gjenomslag i lang tunnel (2470m ) den 28 april 1908, altså etter nesten 6 år, dvs ca 2000 dager!!!. Framdriften pr døgn i hver av tunnelretningene var ca 50 cm!
Almedalshøgda; Luftsynk
Beliggende 620 m nordover fra søndre tverrslag rett nord for Daltjuven. Synket er 21 m dypt og ventilator ble etter hvert flyttet til denne dagåpningen. Bildet viser stedet, der det er tydelige merker etter steiner som er uthugget. Stedet er nå overdekket med tidligere uthugget stein.
Daltjuven; Tverrslaginngang
Tverrslaginngang nord for Daltjuven, lagt som skjæring i Daltjuvbekkens gamle løp. Lengde inn til hovedtunnel/tverrslag: 41 m. Påbegynt juni 1901.
Daltjuven n; Steinmasser fra Tunnel
I alt ca 6.300 kubikkmeter stein. Mye av steinen har senere blitt knust til fyllmasse for grusing av veier. Mange rester av tidligere benyttet utstyr kan fremdeles finnes i steinfyllingen.
Kraftasjonsdalen, Kraftverk
El-kraft var nødvendig for drift av tunnelens ventilatorer som sørget for friskluft og for elektriske pumper til fjerning av vann som følge av lekkasjer i tunnelvegger- og tak. Jeg har forsøkt å finne eksakt posisjon for kraftverket, men er usikker på nøyaktig posisjon. Selve Tunnelarbeidet ble utført med håndkraft!
Daltjuven n; Administrasjonsplass med anleggsbrakker
Utsikt over Daltjuven ifra stedet hvor anleggsbrakkene / administrasjon var plassert.
Daltjuven n; Administrasjonsplass med anleggsbrakker
Her var det bolig for arbeidere, Ingeniører og oppsynsmann. Hele familier bodde her. Også en skole var her. Administrasjonsboligen ble etter avsluttet prosjekt flyttet til Hakkloa.
Daltjuven n; Tunnelutløp synk
Gjennomslag i mai 1903. Her ble det laget en tredam med reguleringsluke med 2 m regulering for vann til en elektrisk generator i Daltjuvbekken. Vannet gikk herfra i tunnel fram til Tverrinnslaget og videre nedover bekken. Vannmengden regulert til 35 l pr sekund. Synket ble på slutten av prosjektet overdekket.
Daltjuven n; Tunnelutløp
Tunnelutløpet går 9 meter ut i nordre del av Daltjuven. Endelig gjennomslag i 1908, da generatoren i Kraftasjonsdalen ikke lengre var nødvendig. Imidlertid ble utløpet først i 1914 senket til full dybde og nødvendige muringsarbeider i skjæringen ut mot Daltjuven fullført.
Daltjuven; Sprengt og opparbeidet renne i vannet
Omtrent midt ute i Daltjuven er bunnivået omkring 3.5 høyere enn tunnelbunnene. For å kunne overføre vann, selv med helt nedtappet Daltjuven, var det nødvendig å bygge en renne. Arbeidet utført 1908 -1909 ( etter nedtapping av søndre del). Lengde 130 m, største dybde 4.20 m. Utgravd i grus og mudder, men også sprengt i nordre del. Samme nivå på bunnen som bunn på tunnelene. Under normal vannstand ligger renna under vann-nivået. Kun synlig ved nedtappet Daltjuven.
Daltjuven s; Hus over tunnelinntak
Hus med reguleringsdam. Sommeren 1909 ble det bygget et murhus over avstegningsdammen. Huset ble senere fornyet.
Daltjuven s; Tunnel-inntak
Tunnelbunnen ligger 6.50 m under Daltjuvens høyeste regulerte vannstand. Gjenomslag ble gjort 9.juni 1906, altså etter 5 års arbeid, ved at man lagde et synk på land, litt over vannets høyde. Regulerings-dammen mot Ingvalsflaten ble bygget i dette synket i 1908. Første vanngjennomgang igjennom tunnelen skjedde den 27. november 1908.
Daltjuven s; Luftsynk
Bildet viser stedet som ga friskluft til arbeiderne, omtrent midtveis på tunnelstrekket. Synket er dekket med en plate og en stein og er ca 12m dypt. Ventilatoren ble flyttet fra Ingvalsflaten til dette sted idet tunnelarbeidet passerte dette stedet.
Ingvalsflaten; Tunnel-utløp:
Arbeidene mot Daltjuven ble startet i juni 1901. Utløpet av hugget stein ble utført i tidsrommet 1910 - 1912. Meget fine steinarbeider på dette stedet! Vannet ble videre ført i et gammelt bekkeløp ned til Sandungskalven.
Ingvalsflaten; Rester etter anleggsbrakker:
Bildet viser rester etter grunnmurene.

Ingvalsflaten; Steinmasser fra tunnel
Den søndre tunnelen var 998 m lang. Mengden av stein som ble tatt ut er beregnet til ca 4.400 kubikkmeter. Det ser ikke ut som om noe av steinen her er fjernet.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

I går | 17:26

Se svar over og på e-post.

...
I går | 17:24

Hei. Det er et lokale her som heter «Skogglimt». Det var nok der de opptrådte. Det er mange «Fossheimsfolk» og de er alle musikalske. Her det kanskje ment Lars.

...
I går | 15:44

Hei! Her er sikkert folk som kjenner til Grindvoll på 1930-talet? Eg jobbar med historia til Oslo Songdanslag, ein leikarring i Oslo. Sjå spørsmål i gjesteboka.

...
22.10 | 09:22

Hei
Er det noen her som kan hjelpe meg med historie og evt bilder til et sted som heter Kampehytta ved Kampehaugen på Skjerva?
Evt hvor jeg kan henvende meg

...
Du liker denne siden