Finnlausbråtan i Lunner på 1930-tallet. Foto er utlånt av Kåre Sletten
Husmannstida settes i hovedsak til perioden 1750 til 1900, med et høydepunkt rundt 1860. I løpet av denne perioden ble husmannsfamilien den største sosiale gruppen i samfunnet
Fra midten av 1700-tallet og frem til 1860-årene
ble folketallet i Norge mer enn fordoblet. Bedre kosthold og helsestell førte til at barnedødeligheten gikk ned og levealderen økte. Befolkningsveksten skapte et stadig økende behov for hus og jord. Å dele opp garden i flere
bruk, eller rydde ny jord i utmark ble en løsning på enkelte garder. Garden kunne imidlertid ikke deles opp i det uendelige, og tilgangen på dyrkbar jord var begrenset. Muligheten man stod igjen med var å finne seg husrom og arbeid
på de gardene som fantes. På gardene var det stort behov for arbeidskraft hele året. Når arbeiderne stiftet familie ble det rimeligere for bonden å gi dem en jordflekk der de kunne bygge hus og dyrke jord, en husmannsplass, enn
å ha dem boende på garden. I tillegg sikret han seg tilgang på arbeidskraft. Bebyggelsen på husmannsplassen var som oftest stue med uthus, låve og fjøs. De fleste gardene hadde fra èn til tre husmannsplasser. Til
de største gardene kunne det ligge opp imot hele 20 husmannsplasser.
Det skilles mellom husmenn med og uten jord. Husmenn uten jord var de laveste på den sosiale rangstigen. Den jordløse husmannen leide bare et hus, og var avhengig
av lønnet dagarbeid for å livnære seg. Husmannen som leide en plass med jord var bedre stilt. Han kunne livnære sin familie på det som jorda og dyrene gav. Det fleste husmannsplassene hadde ei eller et par kyr, og fra to til
fire sauer, høner og en gris. Bare få hadde hest. På husmannsplassen ble det dyrket litt bygg, blandkorn og poteter.
De fleste husmenn hadde arbeidsplikt på garden. Enten begrenset arbeidsplikt som kunne være bestemt til
et antall arbeidstimer, eller ubegrenset arbeidsplikt som betydde at husmannen (evnt husmannsfamilien) måtte stille til arbeid når husbonden ønsket det.
Husmannsvesenet ble gradvis avviklet første halvdel av 1900-tallet. Husmannsplassene
ble forlatt, solgt fra garden eller omgjort til selvstendige småbruk.