Forside

HUSMANNSTIDA

Finnlausbråtan i Lunner på 1930-tallet. Foto er utlånt av Kåre Sletten

Husmannstida settes i hovedsak til perioden 1750 til 1900, med et høydepunkt rundt 1860. I løpet av denne perioden ble husmannsfamilien den største sosiale gruppen i samfunnet

Fra midten av 1700-tallet og frem til 1860-årene ble folketallet i Norge mer enn fordoblet. Bedre kosthold og helsestell førte til at barnedødeligheten gikk ned og levealderen økte. Befolkningsveksten skapte et stadig økende behov for hus og jord. Å dele opp garden i flere bruk, eller rydde ny jord i utmark ble en løsning på enkelte garder. Garden kunne imidlertid ikke deles opp i det uendelige, og tilgangen på dyrkbar jord var begrenset. Muligheten man stod igjen med var å finne seg husrom og arbeid på de gardene som fantes. På gardene var det stort behov for arbeidskraft hele året. Når arbeiderne stiftet familie ble det rimeligere for bonden å gi dem en jordflekk der de kunne bygge hus og dyrke jord, en husmannsplass, enn å ha dem boende på garden. I tillegg sikret han seg tilgang på arbeidskraft. Bebyggelsen på husmannsplassen var som oftest stue med uthus, låve og fjøs. De fleste gardene hadde fra èn til tre husmannsplasser. Til de største gardene kunne det ligge opp imot hele 20 husmannsplasser.

Det skilles mellom husmenn med og uten jord. Husmenn uten jord var de laveste på den sosiale rangstigen. Den jordløse husmannen leide bare et hus, og var avhengig av lønnet dagarbeid for å livnære seg. Husmannen som leide en plass med jord var bedre stilt. Han kunne livnære sin familie på det som jorda og dyrene gav. Det fleste husmannsplassene hadde ei eller et par kyr, og fra to til fire sauer, høner og en gris. Bare få hadde hest. På husmannsplassen ble det dyrket litt bygg, blandkorn og poteter.

De fleste husmenn hadde arbeidsplikt på garden. Enten begrenset arbeidsplikt som kunne være bestemt til et antall arbeidstimer, eller ubegrenset arbeidsplikt som betydde at husmannen (evnt husmannsfamilien) måtte stille til arbeid når husbonden ønsket det.

Husmannsvesenet ble gradvis avviklet første halvdel av 1900-tallet. Husmannsplassene ble forlatt, solgt fra garden eller omgjort til selvstendige småbruk.

Husmannsvisa
(Den bekjente Husmannsvise i 15 vers)

Synges på melodien «Jeg vandrer ved sjøen en stille aftenstund»

1. En husmann ut i Norge han har det ei så godt,
   for plassen skal han slite om det går nokså smått.
   Ja åtet skilling dagen om våren da han får
   seks når det er vinter, det kan du tro foreslår.
   
   
2. Men når det bliver slåtten da har han opp til tolv
   da får han full erstatning for lave vinterfoll.
   Da kan du tro en husmann sin plass betaler fort
   da kan han kaste sorgen og all bekymring bort.
   
   
3. Men bliver husmann nødig til verten da han går,
   da får han dyrt betale de smuler da han får,
   ja hver en pris på gammelt det er jo godt og vel,
   men husmanns lønn den samme ja pikker ta slikt stell.
   
   
4. Årvåken må han være og tåle rim og frost
   og aldri skal han klage på nokså simpel kost,
   thi sugel får han sjelden, som kjøtt og flesk og smør,
   men sild og grøt og velling en bedre virkning gjør.
   
   
5. Det hender undertiden at husmann kaffe får,
   men den er kokt på gruten som attpå kjelen står,
   jeg tror han neppe skjønner at kaffen min er veik,
   den er jo kokt på kjelen å jammen er den heit.
   
   
6. Ja husmann skal innsettes kun bare år for år,
   ja bare for en prøve å se hvordan det går,
   hvis han seg da forbryter da vil jeg passe på,
   en ny husmann innsette og du skal heri frå.
   
   
7. En bonde som har mange husmenn på sin gard
   får arbeidet utført på ganske ringe kår,
   til verten skal han løpe så titt som bud han får,
   og hvis han vover trøyte for reslemang han får.
   
   
8. Ja nok av slike bønder ut i vårt klippeland,
   som elsker godt det fag å plage arbeidsmann,
   men om de seg betenkte de gjorde det ei så,
   at tjenere og husmenn som slaver måtte gå.
   
   
9. To dager i hver uke skal husmann høre til,
   men blir han hjemme lengre da bliver bonden vill,
   det bliver vel det beste jeg lensmann tar med meg
   og går til husmanns slusken og danser huskomhei.
   
   
10. Når denne er utkastet så hytten den står tom,
    så er det vel en annen som settes i hans rom,
    han får de samme regler som den der var fra før
    og hvis han derpå kjegler så får han samme kjør.
    
    
11. Til slutning må jeg sige det er jo ikke godt,
    for den som går og treller det er jo meget smått,
    en husmanns lønn er liten det må I skjønne på
    en husmanns kost er simpel, det kan I nok forstå.
    
    
12. Dertil så vil jeg legge en linje eller to,
    vår husmanns kost i Norge er ingen mann for god,
    for bonden skal han trelle så lenge han formår,
    og så på omgangslegden det blir hans siste kår.
    
    
13. Det er så sårt å skue den simple arbeidsmann,
    hvor ynkelig han treller for den bedre stand,
    så lenge han har krefter så går det nokså bra,
    men når han mister helsen vil ingen hannem ha.
    
    
14. De rike ut i gjestebud titt reiser til hinann,
    da burde de betenke den simple arbeidsmann,
    de burde gjøre bytte med hannem blott et år,
    så tror jeg at mot slutningen de bedre det forstår.
    
    
15. Ja visen har jeg diktet men navnet er ei satt,
    og hele husmanns stilling har jeg på hjertet lagt,
    men hertil vil jeg sige at visen taler sant,
    thi mektige og rike gjør arbeidsmann til fant.