Lunner Historielag

Stryken - Harestua

Slik så det ut langs Harestuvannet rundt 1910 - 1920.

Stryken – Harestua

Ole Bjøralt

Trykket i Lunner Historielags jubileumsberetning mars 2005. 

Traktene rundt Harestuvannet har vært befolket fra gammel tid. Ferdselsvegen til og fra Oslo gikk gjennom området, det var skysstasjon ved Harestuen gård og det ble fraktet malm til jernverket i Hakadal og minner fra krigshandlingen i 1940 er fortsatt levende.

Folk som bosatte seg i området, var hovedsakelig sysselsatt i skogen. På Stryken var kjerraten ferdig i 1915 og dammen ferdig restaurert i 1919. Kjerraten ble bygget for å ta opp tømmer fra Harestuvannet opp til jernbanestasjonen. Den ble revet i 1926. Jernbanen, som kom omkring århundreskiftet (1800/1900) fikk også stor betydning for både næringsliv og bosettingen i området. Lunner allmenning var på 50-tallet en av Lunners største arbeidsgivere med over 40 årsverk. 

 Fra 1980 begynte folk fra Oslo-området å se seg om etter tomter på Harestua og i dag utgjør befolkningen på Harestua – sammen med Grua - størstedelen av tilveksten i Lunner kommune. Næringslivet er preget av forretninger og en del småindustri. Bemanningen på saga er kraftig redusert. Men det er bygget ny ungdomsskole, som sammen med barneskolen teller 429 elever og optimisme preger befolkningen. Det er bygget eldreboliger og forsamlingshus for kirkelige sammenkomster. Både Stryken og Harestua er forstsatt populære som rekreasjonsområder for Oslo-folk og gode innfallsporter til Nordmarka, både sommer og vinter.

På Bjørgeseter var det 4 butikker og mange veifarende var innom. På Rundelen var det også bakeri. Bergenske hovedveg gikk over gårdsplassen på Bjørgeseter gård og er fortsatt godt synlig i terrenget..

Nyeste kommentarer

04.11 | 11:40

Ja det har jeg. om du er interessert ta kontakt med meg på tlf 932455...

25.10 | 13:08

Min bestefar, Halvor Sogn, ble født på Gården Sogn 28..03.1863 og var...

19.09 | 21:14

Her bodde Gustav Eriksen med kone og 3 barn, fra 1939 til 1954, Jeg som s...

26.08 | 14:02

1864 folketelling ?